OBS/FAQ: Netikette i no.*

Vidar Andreassen
Jan Ingvoldstad
Arve Løken
Lars Syrstad

1. Ofte besvarte spørsmål: Netikette i no.*

1.1 Om dokumentet

Siste versjon av dette dokumentet finnes i diverse formater på:

1.2 Innledning

Netikette er nettets etikette (skikk og bruk).
 
Dette dokumentet forsøker å gi svar på noen vanlige spørsmål man stiller (eller burde stille) i det man får lyst til å poste til en diskusjonsgruppe på Usenet. Hovedvekt ligger på no-hierarkiet, som i det vesentligste skiller seg ut ved at det er norsk som er språket.
Det er viktig å være oppmerksom på at det er mange forskjellige oppfatninger av hva som er "riktig" netikette, og dette dokumentet representerer ett sett med syn. I korthet kan det oppsummeres ved at man bør oppføre seg slik man bør gjøre ellers i livet.

Svein Kåre Gunnarson formulerte det slik på no.news.diverse i <374D5EAF.AB697F33@online.no>:

Nettvett handlar om å bruke vettet, ikkje om å bruke nettet - nettet er berre plassen der du brukar vettet.

Spesielle avtaler med ISP kan være indirekte eller direkte i strid med enkelte av punktene i dette dokumentet. Husk at det er ditt ansvar å følge skikk og bruk, og at dersom ISP ikke tillater deg det, så bør du vurdere å bruke en annen ISP for news i Norge.

1.3 Ofte besvarte spørsmål

1.3.1 Hvor lenge bør jeg lese en gruppe før jeg poster?

Les gruppen så lenge at du føler deg sikker på at du forstår hvordan sjargong, omgangsform og andre krav fungerer på gruppen. Les gjennom tidligere postede artikler, og se om du finner en egen OBS for gruppen.

1.3.2 Er det OK å endre avsenderadressen min?

Med avsenderadresse mener vi den e-mail-adressen som står i From-feltet i en artikkel.

Med en korrekt avsenderadresse forstås en gyldig og komplett e-mail-adresse som kan brukes uten modifikasjoner for å sende e-mail til artikkelforfatteren.

I no-hierarkiet forventes det at avsenderadressen er korrekt, slik at det blir enkelt for folk å svare på postingene dine per e-mail, dersom de ønsker det.

1.3.2.1 Spam-blokkering

Det er mange som forsøker å unngå "spam" eller søppel-e-mail ved å endre litt på avsenderadressen sin. I stedet for å gjøre dette, bør du ta kontakt med nettleverandøren din, og i samråd med denne finne andre tekniske løsninger som hindrer "spam" i å nå fram til deg, selv om du bruker en gyldig e-mail-adresse i From-feltet.

Hvis du likevel vil endre avsenderadressen, så vil det være en fordel om du bruker en adresse som er lett gjenkjennelig som falsk, og som slutter med ".invalid". Denne bør da slutte med ".invalid", siden dette ikke vil være en gyldig adresse nå eller senere. Det holder ikke å velge en adresse man tror at ikke er i bruk nå, da nye domenenavn og adresser kan dukke opp i løpet av relativt kort tid. ".invalid" er derimot reservert til bruk for ugyldige e-post-adresser og vil ikke ha dette problemet.

1.3.2.2 Anonymitet

Noen ønsker å opptre anonymt eller skjule e-mail-adressen sin av andre årsaker. Et eksempel på tilfeller hvor dette kan være god og sunn praksis er om man diskuterer seksuelt misbruk, og at man selv har vært seksuelt misbrukt; slike tilfeller vil man kune finne på no.samfunn.seksualitet.

1.3.3 Hvordan bør signaturen min være?

Signaturen din bør ikke være lengre enn fire linjer, hver på maksimum 80 tegn (men 72-76 tegn er anbefalt). Husk at signaturen ikke bør inneholde noe vesentlig informasjon, for eksempel e-mail-adressen din -- den skal folk kunne finne i artikkel-headerne (se ellers avsnittet om avsenderadresse). Signaturen skal skilles fra artikkelen med "-- " (strek strek mellomrom) alene på en egen linje slik:

Mye artikkeltekst.

Bla bla bla.
-- 
^\   
| Skilletegn "-- " på egen linje, 4 linjer høy.
|
v<------------------------------76 tegn bred------------------------------->

1.3.4 Hva gjør jeg når jeg kommer på noe jeg skulle ha sagt som jeg ikke fikk med da jeg skrev artikkelen?

Først bør du vurdere om det var noe veldig viktig du glemte å si. Hvis det ikke var viktig, så trenger du ikke gjøre noe med det.

For eksempel kan faktafeil eller manglende negasjon (``ikke'', ``aldri'' osv) som endret betydningen av artikkelen i forhold til dine intensjoner være viktige. Mindre skrivefeil er kanskje ikke fullt så viktige hvis de ikke kan føre til misforståelser.

Vurdér også hvor lang tid det har gått siden du først postet. Har det gått lang tid, så er det kanskje ikke noe poeng i å gjøre noe med det.

Hvis det var viktig, så kan du vurdere å poste en oppfølgerartikkel til din egen, og forklare hva du glemte å si. Du trenger da ikke sitere noe av det du selv skrev opprinnelig.

Alternativt kan du velge å ``overskrive'' din gamle artikkel med en såkalt ``supersede''. Dette er det ikke all programvare som støtter, sjekk dokumentasjonen for ditt program. Det tjener ingen hensikt å sende en ``supersede'' dersom det har gått en stund. En god pekefingerregel kan være at dersom det har gått en halv time, så er det for sent; da har folk allerede hatt tid til å lese gjennom den opprinnelige artikkelen din.

   
1.3.5 Hvordan finner jeg noen?

Dette er en type spørsmål som ikke egentlig hører hjemme på news.

Sjekk heller i en søkemotor for e-mail -- for eksempel Yahoo
http://www.yahoo.com/, eller hos Internet-leverandøren til personen, med opplysningen (telefonnummer 180), telefonkatalogen eller sende et vanlig brev; det er utrolig hva Posten kan få til!

   
1.3.6 Hvordan finner jeg informasjon om noe eller noen?

Dette er også en ting som man kan finne ut av på enklere måter enn å spørre på news. Følgende søkemotorer for WWW og news anbefales:

Se også avsnitt 1.3.5.

1.3.7 Hva med testmeldinger?

Testmeldinger i no-hierarkiet sendes til gruppen no.test og bare dit. Hvis alt er som det skal, så vil artikkelen din nå fram, og du kan lese den en stund senere.

Du får automatisk et svar dersom emnet (tittelen, subject) er ``test'' og ``ignore'' ikke er med.

Selv om du vil teste om du kan poste til no.it.tjenester.www.diverse er dette den riktige prosedyren. Det er ingen grunn til å tro at det skal være annerledes å poste til én bestemt gruppe (no.test) i no-hierarkiet framfor noen andre.

1.3.8 Noen hevdet nettopp at ostehøvelen ble oppfunnet i Uruguay. Hva bør jeg gjøre?

Det er stadig vekk folk som kommer med ville påstander som lett kan motsies, kanskje til og med motbevises. Ofte vil noen andre svare med en gang, altså er det kanskje ikke nødvendig å motsi/motbevise slike utsagn med en gang. Man kan godt vente og se om noen andre svarer. Typisk bør man vente en time eller mer for å se hva som skjer. Les heller noen andre artikler imens, og kom tilbake til saken når du er ferdig.

1.3.9 Skal jeg sende svar per e-mail eller på news?

Mange personer får nok e-mail som det er, og når spørsmålet er stilt på news er det rimelig å forvente at svar kommer på news. Man må kunne regne med at en person leser diskusjonsgruppen når han/hun poster til den, slik at svar til gruppen er nok. Send kopi av svar per e-mail kun når artikkelforfatteren ber om det.

Når man sender en "courtesy copy" via e-mail skal man alltid presisere at man har sendt meldingen både via e-mail og på news.

1.3.10 Jeg fant en artikkel jeg vil svare på, hva er den beste måten å gjøre det på?

Den er viktig å ta seg god tid med svaret. Sørg for at det du skriver er korrekt, ta deg tid til å få til de gode formuleringene, attributter og referanser til andre. Sjekk at du har adressert alle spørsmål, enten ved å komme med et godt svar, eller forklare hvorfor du ikke svarer.

Dersom du nesten ikke kan svare på noe som helst, eller hvis andre har kommet med riktig informasjon før, er det unødvendig å sende et nytt svar, så la det være.

Pass på å sitere korrekt (og sørge for at du legger rett navn ved rett sitat). Unngå å sitere de deler av artikkelen som er irrelevante for ditt svar.

Eksempel på en original artikkel som skal siteres finner du eksempel på i avsnitt 1.5.1, og eksempel på sitering av denne artikkelen finner du i avsnitt 1.5.2.

Se ellers OBSen for sitering (også kalt ``quoting''):
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html

1.3.11 Hvordan velger jeg hvilke grupper jeg skal poste til?

Det første du kan gjøre er å se etter om du finner en gruppe som opplagt handler om det temaet du er interessert i. Newsreaderen har sannsynligvis en funksjon for å søke etter deler av gruppenavn. For eksempel vil et søk på "test" avsløre at "no.test" er en sannsynlig gruppe.

Dersom det ikke hjelper, kan det være lurt å se etter om noen av de eksisterende gruppene har et navn som tilsier at temaet er relatert til det du er på jakt etter. Hvis du driver på med fluefiske, så finnes det kanskje ikke en egen gruppe for dette i no-hierarkiet, men derimot har man kanskje en gruppe for fritidssysler? Les litt i gruppen for sikkerhets skyld, og hvis gruppen har et charter, så står det sikkert noe om det der.

Nyttig informasjon i denne forbindelse finner du på:
http://www.usenet.no/charter/.

1.3.12 Hvordan lager jeg en diskusjonsgruppe?

Du kan ikke selv lage en diskusjonsgruppe i no-hierarkiet.

Informasjon om opprettelse av grupper finner du på:
http://www.usenet.no/nye-grupper.html.

1.3.13 Noen stavte netop "konstantere" feil. Hva gjør jeg?

Selv om man bør gjøre sitt ytterste for å sørge for at språket i ens postinger er så klart som mulig, og dermed gjerne fritt for stavefeil, så er det ikke noe større poeng i å klage på andres feil. Det kan finnes unntak, for eksempel i tilfeller hvor det faktisk er vanskelig å forstå hva vedkommende mener, men da bør man heller ordlegge seg på en vennlig måte, og be om en rettelse eller omformulering.

I utgangspunktet bør man altså la være. Subsidiært kan man sende en vennlig e-mail, eventuelt nevne det i forbifarten på news, men ikke la det bli hovedpoenget i artikkelen din!

Ta deg heller tid til å sørge for at din egen språkdrakt er så god som mulig (det skrives faktisk ``konstatere''), og gjør gjerne en stavekontroll. Både stavefeil og rettinger av disse fører til unødvendig mye støy på diskusjonsgruppene.

1.3.14 Noen klaget på at jeg brukte mange utropstegn!!!!!

Det er ingen vits i å bruke mange utropstegn/spørsmålstegn; folk forstår stort sett hva du vil fram til om du bare bruker ett også.

Eller for å si det med et sitat fra Terry Pratchetts Reaper Man:

``Five exlamation marks, the sure sign of an insane mind.''

1.3.15 Hvordan velger jeg subject (emnetittel) for artikkelen min?

Forsøk å velge et subject som forteller noe om det du skriver om i artikkelen. Det behøver ikke være særlig langt, det holder om det er på noen få ord.

Subject skal helst beskrive emnet kort og konsist. Bruk gjerne spørsmålstegn dersom det er noe du lurer på. Utropstegn er sjelden nødvendig.

Unngå å ha et subject som er begynnelsen på selve teksten; det skader ikke å gjenta det på toppen av selve artikkelen.

Det er også regnet som en uting å diskutere person og ikke sak. Derfor er det dumt å ha et subject som inneholder et personnavn.

Husk også at en diskusjon ofte kan skli ut (digresjon), slik at subject ikke lenger gjenspeiler hva som diskuteres. Dette kan unngås ved at man velger et passe generelt subject, eller ved at subject justeres ved behov.

1.3.16 Hvilken tone bør jeg bruke i artiklene mine?

Til å begynne med kan det lønne seg å være litt ydmyk. Det lønner seg også å være forsiktig med bastante uttalelser, og å holde seg til å være høflig og saklig.

Smil til verden, og den smiler (kanskje) til deg.

1.3.17 På radioen hørte jeg nettopp at Vålerenga slo Rosenborg! Skal jeg poste og fortelle de andre om det?

Nei, det burde ikke være nødvendig. Alle som er interessert i å følge med på fotball, og da spesielt Vålerenga og Rosenborg, vil sikkert få det med seg omtrent samtidig med deg uansett. Ville du synes det var noe poeng i å lese om at Vålerenga slo Rosenborg rett etter at du hadde hørt det på radioen? Ville det vært nyttig informasjon for deg da?

Hvis du derimot har noen kommentarer eller synspunkter som du tror at andre vil finne lesverdig, så kan du sende disse til den relevante gruppen, i dette tilfellet no.sport.fotball.

1.3.18 Jeg hørte nettopp en morsom vits. Det var dansken, svensken og nordmannen som...

Vitser hører hjemme på den diskusjonsgruppen som har dette som tema, no.kultur.humor.

Det er sikkert lurt å sjekke om noen andre har postet den samme vitsen i det siste, for det er vel ingen vits i at den kommer to ganger?

1.3.19 Hva er best, Microsoft Windows eller Linux?

Dette er en type diskusjon (religionskrig) som dukker opp med jevne mellomrom i forskjellige grupper, hvor folk står på hver sine barrikader og har rett. Det har ingen hensikt å begynne en ny slik diskusjon; temaet dukker opp tidsnok i forbindelse med andre diskusjoner.

Disse diskusjonene har en tendens til å bli forferdelig lange ...

1.3.20 Hva med andre viktige spørsmål? Hvordan vet jeg når jeg skal poste dem?

Sjekk i relevante grupper for temaet. Hvis noen har kommet med svar tidligere, så kan du kanskje spare deg for bryet. Se også avsnitt 1.3.6.

1.3.21 Noen stilte nettopp et spørsmål på nettet, og jeg vil gjerne vite svaret jeg også. Hva bør jeg gjøre?

Følg med og se om det kommer et svar til diskusjonsgruppen spørsmålet ble stilt i. Hvis det ikke kommer noe svar, så kan det godt hende at det ble sendt via e-mail til den som stilte spørsmålet. Da kan det kanskje være lurt å spørre denne personen per e-mail om han/hun har fått noe svar, og om du kan få en kopi av svaret, men ikke spør på gruppen.

1.3.22 Hva kjennetegner en meningsfull gruppe?

Det finnes ikke et fasitsvar på dette, men her er et forsøk på å forklare hva det kan innebære:

En meningsfull gruppe har et høyt signal/støy-forhold. Med "støy" forstås mengde av meldinger som har liten eller ingen relevans for gruppens tema, og som tilfører lite eller intet nytt. Med "signal" forstås mengde av meldinger som har høy relevans for gruppens tema, og som tilfører noe nytt. Artikler med mengder av sitert tekst og én linje svar vil altså kunne være "støy", mens et tilsvarende forhold den andre veien -- én linje sitert tekst og et langt svar -- vil kunne være "signal".

1.3.23 Jeg har et seriøst problem med noen på nettet. Jeg har forsøkt å maile systemadministratoren hans, organisere mail-kampanjer, krevd ham fjernet fra nettet og ringt sjefen hans for å få ham sparket. Alle bare lo av meg. Hva kan jeg gjøre?

Det er svært lite du kan gjøre, uten selv å bli oppfattet som et problem. Det beste er å ignorere personen; bruk kill-filter eller hopp over meldingene hans manuelt. Ikke sløs bort mer av din og andres verdifulle tid på det.

1.3.24 Jeg er en mann. Hvordan bør jeg behandle kvinnene på nettet?

Nettet har tradisjonelt hatt en sterk mannsdominans. Kvinner poster svært sjelden for å gjøre deg oppmerksom på dem som sex-objekter tilgjengelige for din forlystelse, men ønsker heller å delta på lik linje med alle andre. Selv om en kvinne snakker åpent om sin seksualitet, behøver ikke dette bety at det er en invitasjon til deg om å komme med seksuelle tilnærmelser eller invitere henne til sengs.

Kvinner på nettet er sannsynligvis heller ikke mindre intelligente enn deg.

Moralen er: Behandle alle som er aktive i diskusjonsgruppene som diskusjonspartnere, ikke på grunnlag av kjønn, hudfarge eller livssyn, men med respekt basert på hvordan de oppfører seg i diskusjonen.

1.3.25 Hvordan bør jeg gå fram for å annonsere på nettet?

Les OBSen om annonsering:
http://www.loken.no/Usenet/OBSannonsering.html.

1.4 Mer informasjon

News i Norge:

 
Internasjonal netikette:

-
news.announce.newusers på Google Groups http://groups.google.com/groups?group=news.announce.newusers
-
Emily Postnews
http://www.templetons.com/brad/emily.html
-
RFC 1855 - Netiquette Guidelines
ftp://ftp.isi.edu/in-notes/rfc1855.txt
 
Utarbeidet av:

Takk til andre norske nettbrukere som har bidratt - ingen nevnt, ingen glemt!

Dette dokumentet kan fritt kopieres forutsatt at det kopieres i sin helhet, inkludert dette avsnittet. Ved kommersiell utnyttelse skal tillatelse innhentes på forhånd. Kontakt forfatterne for siste versjon.

1.5 Eksempler

   
1.5.1 Eksempel på original artikkel

Hei.
Jeg er litt ny på nettet, og lurte på en del ting....
Hvordan kan jeg skrive slik at alle kan lese og forstå hva jeg skriver
og hvem jeg siterer? Jeg har sett så mange forskjellige måter å gjøre
det på at jeg har blitt helt forvirret.

mvh,
Ola Nordmann.

   
1.5.2 Eksempel på sitering

Ola Nordmann <olanord@no.no> skrev:

> Hei.

Hei, hei!


> Jeg er litt ny på nettet, og lurte på en del ting....

Det er flott at du spør!


> Hvordan kan jeg skrive slik at alle kan lese og forstå hva jeg
> skriver og hvem jeg siterer?

Et av de viktigste prinsippene er å ikke være redd for å bruke litt
tid på artikkelen og utseendet.  Kanskje er det lurt med litt mer
"luft", dvs at du skiller mellom forskjellige poenger i artikkelen din
ved å plassere de i egne avsnitt.

Det er også lurt å ha med navnet til den du siterer, slik jeg har
gjort ovenfor.  Dersom du vil sitere flere personer, så bør du sørge
for at det alltid er tydelig hvem som siteres, selv om det var en
annen person som kom med sitatet først.

> Ååååååh, du er så dum!

Dette skrev ikke du, men det kunne fort se ut som det, dersom du ikke
passer på å ha riktig "attribusjon".


Kari Nordmann skrev:

> Ååååååh, du er så dum!

Ser du hvor mye bedre det ble?


> Jeg har sett så mange forskjellige måter å gjøre det på at jeg har
> blitt helt forvirret.

Det kan diskuteres i det vide og det brede akkurat hva som er mest
lesbart.  Noen liker å ha "kaskader" av sitater, slik:


Ola Nordmann:
> Kari Nordmann:
>> Kristian Sprett:
>>> Nils Brum:
>>>> Bill:
>>>>> Hei!
>>>> Hei på deg!
>>> Nei, dette er jo bare tull!
>> Ja, og så?
> Dust.
Bleh.


Eller slik:


[Bill]
| Hei!

[Nils Brum]
| Hei på deg!


Eller slik:


* Nils Brum

| Bill:
| > Hei!

| Hei på deg!



Det vanligste er å la hver linje ha ett tegn først -- som `>' -- fulgt
av et mellomrom, slik at newsreaderne lettere kan skille mellom
forskjellige sitater ved f eks å bruke forskjellige farger.  På denne
måten er kanskje det første og det tredje eksempelet best.


-- 
Nils Brum



Mon Jan 28 13:36:21 UTC 2002
Jan Ingvoldstad