BONO om fotografier av kunstverk


DATO:2006-09-16
KILDE:Diskusjon på forum på Foto.no
BILDE:Utsnitt av Vigeland-skulptur med tre jenter.

Nedenfor gjengis et ebrev fra Michael Brune, juridisk konsulent i BONO (Billedkunst Opphavsrett i Norge). BONO er en organisasjon som forvalter opphavsrettighetene til de fleste norske billedkunstnere.


Jeg har mottatt to henvendelser på e-post fra hhv. Øystein Søbye og
Magne Hjelle. Så vidt jeg kan se har begge henvendelsene utspring i
samme diskusjon fra forum på foto.no.

Innledningsvis vil jeg presisere at det ikke nødvendigvis er
sammenfall mellom det som etter åndsverkloven kan sies å være omfattet
av opphavsmannens enerett, og hvorvidt det faktisk kreves/vil bli
krevd vederlag for utnyttelsen av kunstverket.

Utgangspunktet etter åvl. § 2, første ledd, jf. tredje ledd er, som
jeg så en av deltakerne i diskusjonen påpekte, at opphavsmannen har
enerett til å råde over verket ved å fremstille eksemplar av det og
ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Et fotografi av et
kunstverk/skulptur er et eksemplar av verket. Salg og/eller utleie av
dette eksemplaret av verket utgjør en tilgjengeliggjøring for
allmennheten, se også bestemmelsens tredje ledd hvor dette er nevnt
eksplisitt.

Disse rettighetene er i behold med mindre det finnes avgrensninger i
opphavsmannens enerett i åvl. kap. 2.

Jeg så bestemmelsen i § 24, andre ledd, omtalt i diskusjonen. Dette er
en bestemmelse som vil kunne gjøre "innhogg" i opphavsmannens
enerett. Den er begrenset til kunstverk som "varig er satt opp på
eller ved offentlig plass eller ferdselsvei." Skulpturer i
Vigeland-parken vil oppfylle vilkåret. Det vil imidlertid ikke
kunstverk som befinner seg inne i museet. Merk også at bestemmelsen
forutsetter at verket "varig er satt opp" på en slik offentlig
tilgjengelig plass.

Øvrige betingelser for "fribruksadgangen" er at verket ikke utgjør
hovedmotiv, og at gjengivelsen ikke utnyttes ervervsmessig. Dersom
kunstverket ikke er hovedmotiv må altså gjengivelsen gjerne utnyttes
ervervsmessig. Forutsatt at verket er hovedmotiv i fotografiet så vil
det avgjørende være om utnyttelsen kan sies å være "ervervsmessig" i
henhold til åndsverklovens bestemmelse. I forhold til sistnevnte
betingelse ligger ikke nødvendigvis svaret i lovteksten, men for de
antydede situasjoner (salg/utleie av fotografier) så vil dette
utvilsomt være å anse for ervervsmessig i forhold til åvl. § 24, andre
ledd.

Dette var i korte trekk noe av jussen. 

Oppsummert så ville det etter vår oppfatning være mulig å pålegge
fotografer som leier ut/selger dias/foto av kunstverk en
vederlagsplikt i medhold av åndsverkloven. Når det kommer til det
praktiske så er det allikevel ikke slik at dette nødvendigvis gjøres.

Det finnes flere grunner til dette. Den viktigste er nok at
fotografier av kunstverk er en forutsetning for
sekundærbruk/reproduksjoner av kunstverk i andre sammenhenger (som vi
krever vederlag for). Vi har derfor valgt å samarbeide med
billedbyråer som tilbyr fotografier av kunstverk ved å sørge for at
kunstneren og verket blir kreditert (slik at kunden er oppmerksom på
dette), og ved at det opplyses på billedbyråenes hjemmesider
(leieskjema, i tilslutning til de enkelte fotografier o.l.) at
gjengivelse av kunstverk forutsetter at rettigheter klareres hos BONO.

Ta gjerne kontakt med oss om dere har spørsmål vedrørende ovennevnte. 

Besøk gjerne www.clara.no for mer informasjon om opphavsrett og
klarerering av rettigheter.

Med vennlig hilsen 
Michael Brune 
juridisk konsulent 

BONO - Billedkunst Opphavsrett i Norge 
Norwegian Visual Artists Copyright Society 
Kjeld Stubs gt. 3 - 0160 Oslo - NORWAY 
www.bono.no