Dagens Næringsliv, 2008-01-29, s. 3

Vern privatlivet!

av Line Coll og Kjellbjørg Lunde

Både myndigheter og private kommersielle aktører sitter med store mengder informasjon om enkeltindivider og grupper. Denne kunnskapen gir dem makt over individet, skriver leder Kjellbjørg Lunde og sekretær Line Coll i Personvernkommisjonen.

Lederen i Dagens Næringsliv lørdag 12. januar 2008 tar opp personvernets kår i Norge og peker på at utfordringen for ivaretagelse av personvernet blir stor når den høyeste drømmen for mange er nettopp å bli sett, og ikke å være i fred.

Dagens Næringsliv påpeker personvernets store dilemma. Befolkningen bryr seg ikke om at personvernet svekkes og terskelen for politikere, myndighetene og private blir tilsynelatende lavere og lavere når det kommer til å sette personvernet til side. Bak dette dilemmaet ligger det viktige problemstillinger som ikke kan berøres her, men som Personvernkommisjonen jobber med. Det er imidlertid mulig å minne om hvorfor det fortsatt bør finnes noe som heter privatliv og personvern i Norge.

På det personlige planet finnes det mange gode psykologiske grunner til at enkeltindividet skal kunne trekke seg tilbake og få et pusterom, særlig når mange opplever hverdagen som hektisk og påtrengende. Men det finnes også begrunnelser for personvernet med betydning for samfunnet som helhet. Vi ønsker å utdype noen av disse her.

Demokrati. Vårt demokrati er historisk og filosofisk fundert på individets selvstendighet og egenverdi. Totalitære regimer kjennetegnes ved at de legger få eller ingen begrensninger på statens rett til inngripen i det private rom. Respekt for individet og dets privatsfære er på den andre siden et grunnleggende element i et velfungerende demokrati. Individets utvikling av moralsk autonomi er helt sentralt her. Vern av individets privatliv er en forutsetning for å fritt kunne utvikle og danne seg egne meninger samt å foreta selvstendige og frie valg. Dette er igjen en forutsetning for et velfungerende flertallsdemokrati, som er avhengig av at borgerne deltar aktiv i det politiske liv og avgjørelser ved å uttrykke ønsker og behov. Man kan derfor se på uthulling av personvern som et demokratisk problem.

Liberalisme og pluralisme. Mangfold, toleranse og liberalisme er samfunnsverdier som mange fremholder som ønskelige. De er også tett knyttet opp til vårt demokrati.

Personvern (i form av beskyttelse fra innsyn og vurdering fra andre), gjør det lettere for individer å handle, uttale seg eller danne seg meninger de ikke ville gjort dersom de måtte ta hensyn til negative reaksjoner fra andre. Respekt for privatliv og personlig integritet utgjør liberalismens kjerne. Individuell frihet og selvstendighet må være tilstede i et pluralistisk samfunn.

Informasjon er makt. Filosofer, som Francis Bacon og Michel Foucault, har fortalt oss at «kunnskap er makt». Både myndigheter og private kommersielle aktører sitter med store mengder informasjon om enkeltindivider og grupper. Denne kunnskapen gir dem makt over individet som borger og som forbruker, blant annet ved at individene kan tilbys skreddersydde tilbud om varer eller tjenester. Dette bidrar til å forskyve maktbalansen mellom enkeltindividet og staten eller den private aktøren. En slik forskyvning av makt kan være uheldig fordi den i all hovedsak skjer til fordel for myndighetene og de kommersielle interessene. Bevissthet og begrensninger når det gjelder innhenting, lagring, bruk og utlevering av informasjon i form av personopplysninger er derfor nødvendig.

Individ og samfunn. Personvern handler om både individuelle hensyn og om samfunnet som sådan. I sin kjerne handler personvern om beskyttelse av individets integritet og menneskeverd. Hvordan personvernet ivaretas i samfunnet gir imidlertid også føringer på hvilken samfunnsutvikling vi ønsker når det gjelder overvåkning, kontroll og kommersialisering av personlig informasjon.

Balanse. Personvernet vil selvsagt aldri kunne gjelde absolutt. Det vil alltid være nødvendig å foreta en avveining mellom personvernet og andre hensyn, og det er klart at personvernet i visse situasjoner må vike. Interesseavveiningene må imidlertid underlegges krav til åpenhet, rimelighet og proporsjonalitet. I den senere tid har man sett flere eksempler på at proporsjonalitetskravet utfordres. Et av de mest oppsiktsvekkende er det såkalte «datalagringsdirektivet», som pålegger teleoperatører å lagre informasjon i en periode på minimum seks måneder og maksimum to år. Mange vil nok hevde at et slikt tiltak bryter med den rettspolitiske balanse som kjennetegner et demokrati.

Personvernkommisjonens skal synliggjøre behovet for ivaretagelse av personvern i Norge. Samtidig ønsker kommisjonen å gi innspill til hvordan en hensiktsmessig og levedyktig balanse mellom ulike interesser kan nås.

Creative Commons License
Dette verket er tilgjengelig under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Lisens.

Kontakt | Personvernerklæring | Ansvarsfraskrivelse | Opphavsrett