30. november 2005:
NV

Nå er NV`s høring nermest ferdig.

Jeg anbefaler at alle som har mulighet til det å informere sine E-post venner om at vår NV`s høring til nye forskrifter ligger ute på www.nv.no.

Jo flere som kjenner til at forskriten skal fornyes, jo bedre. NV tar i mot kommentarer frem til 10. des. 05

Du kan lese forslaget her.

24. august 2005:
Lover

Forslag til ny våpenforskrift er nå ute til høring.

Du kan lese forslaget her.

13. desember 2004:

Myndighetene har bestemt at det blir forbud mot bruk, salg og import av blyhagl fra og med neste år. Langt fra alle mener dette er et fornuftig forbud.

Det er nå laget et nettsted der man kan lese mere om saken og hva vi kan gjøre for å stoppe dette usaklige forbudet. Du finner det her:

www.stopp-blyforbudet.com/

18. november 2004:
NV

Dommen fra høysesterett i saken om kontroll av oppbevaring av skytevåpen i privat hjem. Våpenloven § 27a. Grunnloven § 102. EMD artikkel 8. foreligger nå.

Norges Høyesterett - Dom.

11. november 2004:
Politiet

Pressemelding fra Politidirektoratet.

PRESSEMELDING

Tallene for våpenamnestiet er klare

Til sammen 35 724 ulovlige uregistrerte skytevåpen kom inn i lovlige former under våpenamnestiet.

Av disse er 23 782 rifler, 5 287 hagler, 1 499 revolvere, 4 287 pistoler, 459 kombivåpen, 355 maskinpistoler og 55 maskingeværer. I tillegg kom det inn 21,9 tonn ammunisjon og sprengstoff. Eierne har fått velge om de vil søke om å beholde disse våpnene lovlig, selge dem lovlig, plombere dem eller destruere dem. Amnestiet varte fra 1. september i fjor til 31. august i år.

Politidirektør Ingelin Killengreen sier at hun er fornøyd med oppslutningen om amnestiet.
- På forhånd anslo vi at det var flere titalls tusen ulovlige uregistrerte våpen ute blant folk. Målet var å få flest mulig av disse inn i lovlige former, og vi er glade for hvert eneste våpen som er kommet inn.

Politidirektøren sier at de som har benyttet seg av amnestiet har vært med på å skape et tryggere samfunn. - Et hvert våpen som kommer inn under amnestiet er et viktig bidrag til å forebygge kriminelle handlinger og ulykker. Lovlige våpeneiere vil ha gjennomgått en opplæring før politiet innvilger ervervstillatelse på skytevåpen, og de vil også bli gjort kjent med reglene for sikker oppbevaring. Vi har ingen garantier for at folk som besitter ulovlige uregistrerte våpen har opplæring eller kjenner til oppbevaringsreglene. Dermed øker både faren for ulykker og faren for lekkasjer til kriminelle miljøer.

6. april 2004:

EU-Våpenpasset er nå klart

Lover

EU-Våpenpasset er nå klart. Man kan få det utstedt ved å kontakte nærmeste politimyndighet. Passet vil gjøre det enklere å ha med våpen på reise mellom landene i Schengen-området ved at det forenkler rutinene ved grensepassering med skytevåpen.

Dette er en konkret sak som den europeiske jegerorganisajonen FACE har arbeidet lenge med. Dette vil gjøre det enklere for hver enkelt av oss som ønsker å krysse grenser med skytevåpen for å delta i konkurranser elelr dra på jakt.

Hva våpenpasset omfatter, gyldighetstid mm kan du lese om i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, kap. 20:
Forskrift om våpenpass

6. april 2004:

Presisering fra POD om løpslengde på rifle og erverv av halvautorifler

Politiet

Debatt på internett avslører manglende kunnskap om våpenlovens §8, 3. ledd. Dette har medført at POD har sent ut et nytt rundskriv datert 26.03.2004 som presiserer lovene på området.

Du finner rundskrivet her.

2. april 2004:

Færre våpentyverier

Lover

Trenden med synkende tyveri av våpen i Norge de siste 10 årene holdt stikk i 2003 også. I fjor ble det av politiet bare registert 112 stjålne våpen.

Under er en ovesikt over tilbakegangen i våpentyveri fra 1993. Som man kan se så har trenden med synkene antall våpen som stjeles i Norge holdt det gående i 10 år nå. La oss håpe at denne trenden holder også i årene som kommer.

ÅrstallAntallGraf
1993654+++++++++++++++++++++++++++++++++
1994321+++++++++++++++++
1995399++++++++++++++++++++
1996302++++++++++++++++
1997299+++++++++++++++
1998299+++++++++++++++
1999234++++++++++++
2000230++++++++++++
2001216+++++++++++
2002171+++++++++
2003112++++++

Hver (+) representerer 20 våpen. Tallene er den totale summen av håndvåpen, rifler og hagler stjålet fra politiet, sivile og forsvaret.

19. november 2003:
NV

Skriv fra NV om våpenamnestiet.

Våpenamnestiet

Etter pressemeldingen fra POD vedr. amnestiet så dette bra ut, men les rundskrivet fra POD til politidistriktene. Dette er kun et destruksjons- og innleveringsamnesti.

Ordinære jaktrifler kan en få registrert, med noe lempeligere krav til behovsprøving (hva nå det er). Pistoler skal ha vanlig behovsprøving. Maskinpistoler får en ikke registrert.

Altså er amnestiet egnet kun for de som bare ønsker å kvitte seg med et våpen, men ikke egnet for å få registrert alle uregistrerte våpen.

Plaketten (informasjonen som ligger på Internett) fra POD om at: "Vi hjelper deg med å få maskinpistolen til bestefar lovlig", betyr altså destruksjon eller plombering.

Ta en kikk på kriteriet for å få registrert pistol pga affeksjon. Det er en lang og kronglete omskriving av: "Ingen får registrert pistol pga affeksjon", men uten å sette det på trykk.

Rundskrivet oser av at POD's lakeier ikke ønsker at våpen skal registreres under amnestiet, kun destrueres. Hva oppnår man med dette.? Man sitter med de våpnene man har.

Å plombere et våpen hos godkjent våpensmed, koster ca 500 til 1000 kroner!!

Vedlegg:
Rundskriv 2003/21 Våpenamnesti 2003/2004.

Informasjon fra politiet om det pågående våpenamnestiet kan du finne her.

10. oktober 2003:

Politidirektoratet foreslår ikke endringer i oppbevaringsreglene

Politiet

Pressemelding fra Politidirektoratet.

Politidirektoratet foreslår ikke endringer i oppbevaringsreglene

Politidirektoratet vil foreløpig ikke foreslå å endre dagens regler for oppbevaring av skytevåpen. Det betyr at våpeneiere først må anskaffe FG-godkjent våpenskap når tallet på ervervede rifler og hagler overskrider fire. For pistol og revolver gjelder kravet om godkjent våpenskap fra første våpen.

Våpenforskriften § 22 - 2 nr 1 oppstiller krav om oppbevaring av registreringspliktige skytevåpen i FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå dersom antallet rifler og/eller hagler i husstanden overstiger fire registreringspliktige våpen.

I disse tilfellene skal våpenet eller en vital del av dette oppbevares i sikkerhetsskapet. Med vital del regnes sluttstykke eller pipe. For brekkvåpen regnes pipe, forskjefte eller kolbe med avtrekkermekanisme som vital del.

Uregistrerte hagler som lovlig er ervervet før 1. oktober 1990 regnes i denne sammenheng for "registreringspliktig skytevåpen".

For registreringspliktige pistoler, revolvere, hel- og halvautomatiske rifler gjelder kravet om oppbevaring av våpenet, eller en vital del av dette, i FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå fra første våpen. Som vital del på pistol regnes våpenets rammestykke og sleide/sluttstykke og på revolver regnes rammestykke og sylinder/tønne.

Det er således intet krav om våpenskap fra første våpen når det gjelder ordinære rifler/hagler. Det foreligger heller ingen konkrete planer for å innføre et slikt påbud. Kravet til oppbevaring, dersom det i husstanden er færre enn fem ordinære rifler/hagler, er at våpnene eller en vital del av disse oppbevares forsvarlig nedlåst.

7. juli 2003:
NV

NV vil prøve Våpenlovens § 27a, annet ledd, rettslig.

NV medlemmer.

Styret ønsker i samråd med vårt advokatfirma å opplyse om følgende, og ønsker at du informerer videre i ditt nærområde og i klubben etc.

Are Fosjord har fått forhåndsvarsel om hjemmekontroll av våpen og ammunisjon med henvisning til Våpenloven§ 27a, annet ledd. NV har gått imot dette hjemmebesøket siden lovforslaget ble fremmet i 1997, så avgjørelsen for Fosjord måtte bli å nekte politiet å komme inn.

I samråd med advokatfirmaet, som fører saken, har Fosjord nektet politiet adgang til huset med henvisning til Grl § 102. Vedlegger brevet.

Svaret fra Politiet på Romerike, 30.6.03, på nektelsen ble som følger:
Det varsels om tilbakekalling av våpenkort p.g.a. at vilkårene for å inneha våpen ikke leger tilfrdstilles p.g.a. at De nekter politiets lovhjemlede adgang til å kontrollere våpenoppbevaringen. Med 14 dagers svarfrist.

Advokatfirmaet sender et nytt brev ca 10.7. med svar at vi ikke kan akseptere at våpnene blirt inndratt før saken er prøvd for retten.

Dette vil koste NV penger.
Avgjørelsen av saken vi være bindene for hele skytternasjonen. Dersom du og eller laget ditt ønsker å være med på å støtte saken, kan bidrag settes på kontoen til :
Skyttere og Jegeres juridiske fond
Kto: 1310.16.36733
Brøtergt. 6, 2000 LILLESTRØM.

Hilsen
Are Fosjord.

Vedlegg:
Brev til politiet.


19. agust 2003:

Saken - våpenloven mot Grl §102 er i gang.

NV er avhengig av at våpeneiere nå støtter sitt eget fond.
Er du villig til å støtte saken økonomisk.
Jeg har fått utrolig mange støtteerklæringer muntlig, men det lønner ingen jurist. Medlemsbaldet nr.2 er nå under arbeid. Vil omfatte saken om Våpenloven/grl. §102

Nå vil det vise seg om NV har støtte fra våpeneierne.
2500 medlemmer betaler kr. 100,oo gir oss kr. 250.000,oo
Dersom medlemmene betaler kr. 200,oo har vi kr,.500.000,oo, som dekker nesten hele saken Det er nesten hva en start i et approbert stevne koster.

Følg med på www.nv.no

Hilsen
Are Fosjord
formann i NV

18. mars 2003:

Dokumentasjon av forbundstilknytning

Politiet

Pressemelding fra Politidirektoratet.

Dokumentasjon av forbundstilknytning

Direktoratet har merket seg at Norsk Våpeneierforbund (NV) på sine hjem-mesider hevder at våpeneiere som har ervervet skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting og som ikke kan dokumentere sin forbundstilknytning ved forespørsel fra politiet "vil bli gitt ca. 2 måneders frist til å ordne opp i forholdet".

Direktoratet gjør oppmerksom på at kravet om dokumentasjon på forbundstilknytning ble innført ved en forskriftsendring som ble gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2000. Bestemmelsen ble senere presisert i rundskriv 2002/017.

Direktoratet forutsetter at alle våpeneiere som har ervervet registreringspliktige skyte-våpen til øvelses- og konkurranseskyting har hatt mer enn rimelig tid til å innrette seg etter gjeldende våpenlovgivning. Det forutsettes at våpeneiere ved kontroll kan frem-legge den dokumentasjon som våpenlovgivningen til enhver tid krever. I de tilfelle hvor en våpeneier ikke kan dokumentere at vedkommende tilfredsstiller kravene til behov for å kunne inneha registreringspliktige skytevåpen vil politimesteren straks kunne tilbakekalle våpenkortet etter reglene i våpenloven § 10, 2. ledd.

Det presiseres videre at politiet kan be om bekreftelse på medlemskap/forbundstilknyt-ning ved å kontakte det(n) skytterlag/-klubb vedkommende har oppgitt å være medlem av samt fra det forbund vedkommende har oppgitt å være tilknyttet. I de tilfelle klubben og/eller forbundet ikke kan eller vil gi den nødvendige bekreftelse på medlemskap/ forbundstilknytning vil politiet legge til grunn at vedkommende ikke har det(n) nødvendige medlemskap/forbundstilknytning.

5. mars 2003:

Våpenforskriften - Høringsrunde

Lover

Politidirektoratet har på oppdrag fra Justisdepartementet vurdert hvilke endringer som kreves i gjeldende norsk våpenlovgivning for å kunne etterleve de krav som FNs skytevåpenprotokoll av 31. mai 2001 stiller.

Det foreslås i tillegg endringer i reglene om besittelse av "Air Soft Gun". Forslaget er nå ute til høring med frist 30. april 2003 og kan lastes ned her:

30. april 2002:

Ajourføring av samlerundskriv G-126/92

Politiet

Politidirektoratet (POD) har kommet ut med en ajourføring av samlerundskriv G-126/92.

Våpen - ajourføring av samlerundskriv G-126/92

I Dokumentasjon av forbundstilknytning

På bakgrunn av at Politidirektoratet har avdekket flere tilfelle av at enkelte har ervervet skytevåpen under henvisning til skytterforbundenes program uten at vedkommende har vært tilsluttet det forbund som vedkommende har henvist til, innskjerpes reglene i våpenforskriften del I litra B pkt 8, 3 ledd som lyder:

"For å kunne erverve og inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting må søkeren kunne fremlegge medlemskort fra lokal(t) skytterlag/-klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av Politidirektoratet godkjente skytterorganisasjon(er) som vedkommende har tilknytning til."

Dette innebærer at den enkelte skytter ved søknad om erverv av våpen må fremlegge enten startkort, startlisens eller medlemskort fra det forbund som administrerer det skyteprogram som vedkommende søker om skytevåpen til. Politiet vil også til enhver tid kunne kreve at en våpeneier fremlegger dokumentasjon på sitt medlemskap i lokal skytterlag/-klubb samt bekreftelse på sin forbundstilknytning hvis det er tvil om vedkommende har opprettholdt sitt medlemskap i pistolklubb og/eller sin forbundstilknytning. Skytterforbundene arbeider med sikte på i løpet av våren 2003 å ha opprettet sentrale medlemsregistre hvor politiet vil kunne få opplysning om den enkelte skytters forbundstilknytning.

Direktoratet har videre merket seg at det ved enkelte politidistrikt har blitt innvilget våpen til skyteprogrammer som ikke er administrert av forbundene, men som er fastsatt av det(n) lokale skytterlag/-klubb. En slik praksis er i strid med våpenforskriften del I litra B pkt 8 , 2 ledd 2 punktum som lyder:

"Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag/-klubb må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program."

Ved søknad om erverv av skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting må politiet også kontrollere at det omsøkte våpen er godkjent til bruk innenfor det skytterforbund som søkeren er tilsluttet. Det er kun de godkjente skytterforbunds offisielle skyteprogram som gir grunnlag for erverv av registreringspliktige skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting.

II Presisering av behovskravet i våpenloven § 7, 3. ledd

Politidirektoratet har merket seg at enkelte skyttere har ervervet et antall enhåndsvåpen (pistol/revolver) som ikke står i rimelig forhold til den aktivitet vedkommende utøver i idrettssammenheng. Etter våpenlovens § 7, 3 ledd oppstilles det et behovskrav for å kunne erverve skytevåpen. Direktoratet har på denne bakgrunn, etter forutgående samtaler med de godkjente skytterorganisasjonene som administrerer skyting med denne type våpen, utarbeidet en skisse hvor det fremgår hvor mange våpen en skytter innen øvelses- og konkurranseskyting antas å ha behov for sett ut fra den enkelte skytters aktivitetsnivå.

Nybegynneren Rekreasjonsskytteren Mosjonsskytteren Konkurranseskytteren
Er selv uten egne våpen og deltar i klubbens opplæringstilbud. Skyter fra tid til annen, mest trening men deltar også sporadisk på stevner.
Forholdsvis beskjeden aktivitet.
Et høyere aktivitetsnivå.
Deltar regelmessig i klubbens aktiviteter herunder deltakelse på klubbstevner, men deltar også fra tid til annen i åpne (approberte) stevner.
Trener mye og er aktivt med i konkurranser i så vel i egen klubb som i åpne (approberte) stevner.
Minst 2-3 ganger på banen pr mnd under opplæringsperioden før eget våpen kan erverves. Minst 4 fremmøter pr år (organisert trening eller stevne) i pistolklubb (evt gruppe i pistolklubb) som er tilsluttet det forbund som har skyting med det aktuelle våpen på sitt program.

Ved medlemskap i/tilslutning til flere forbund kreves det minst 4 fremmøter (organisert trening eller stevne) pr år pr forbund.
Minst 2-3 ganger på banen pr mnd (sesongavhengig mht baneforhold)

Minst 4 stevner pr år (tilstrekkelig med deltakelse i klubbens terminfestede klubbstevner) innefor forbundets reglement.
Trener minst 2-3 ganger på banen pr mnd, samt deltar på minst 10 stevner(starter) pr år hvorav minst halvparten åpne (approberte) stevner(starter).
Åpne ikke-approberte stevner regnes som klubbstevne.

Konkurransekravet gjelder for hvert enkelt bruksområde det skal erverves reserve-/tilleggsvåpen til.

For skyttere tilsluttet NFPS gjelder følgende:

Level I stevne teller som klubbstevne
Level II stevne teller som 2 åpne stevner
Level III - V stevner teller som 4 åpne stevner.
Har ikke eget våpen.
Bruker klubbvåpen.
Kan erverve og inneha inntil (dvs maks) 4 våpen innen det enkelte forbunds reglement som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor aktivitetskravet er oppfylt.

Våpnene må ha forskjellige bruksområder.
Kan erverve og inneha våpen innenfor samtlige bruksområder (ett pr bruksomåde) innen det enkelte forbundets reglement. Gjelder de(t) forbund som vedkommende kan dokumentere tilknytning til og hvor vedkommende har oppfylt krav til fremmøte og stevneaktivitet.

For tilfelle av at ett våpen lovlig kan benyttes innen flere bruksområder (også innen flere forbund) ansees behovet innen disse bruksområder dekket med det ene våpenet.
Kan erverve og inneha tilleggs-/reservevåpen innenfor hvert av de bruksområder som vedkommende kan dokumentere aktivitet som ovenfor nevnt.

I skytterlag/-klubb som er tilsluttet et skytterforbund som har skyting med luftpistol på sitt program vil deltakelse i organisert trening med luftpistol godskrives som fremmøte på banen. Deltakelse i luftpistolstevner innenfor disse forbund vil også bli godskrevet som stevneaktivitet.

Arbeid som tillitsvalgt innen klubb/forbund samt deltakelse i dugnadsarbeid vil også kunne regnes som fremmøte.

Våpenloven forutsetter at det behov for våpen som forelå på innvilgelsetidspunket skal foreligge så lenge vedkommende innehar skytevåpen. Dette fremgår av våpenloven § 10 der politimesteren er gitt adgang til å tilbakekalle våpenkortet når behov og/eller personlige egenskaper ikke lenger er tilstede. Politimesteren bes derfor vurdere å tilbakekalle våpenkortet etter våpenloven § 10, 2 ledd i de tilfellene vedkommende våpeneier ikke lenger kan dokumentere sitt behov for skytevåpen. Politiet bes foreta en spesiell kontroll med personer som relativt nylig har ervervet pistol eller revolver for å undersøke om de fortsatt er aktive skyttere. Særlig gjelder dette våpeneiere som har ervervet et større antall våpen over en forholdsvis kort periode.

Direktoratet vil imidlertid bemerke at det etter direktoratets praksis har blitt akseptert at skyttere som har vært aktive over lengre tid, og som opprettholder sitt medlemskap i en pistolklubb samt sin forbundstilknytning, ikke automatisk skal få sitt våpenkort tilbakekalt selv om vedkommende i noen tid ikke er aktiv skytter eller holder et noe lavere aktivitetsnivå. Det må i disse tilfellene foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle vurdert ut fra den aktivitet som den enkelte tidligere har utvist samt avklares om vedkommende har planer å gjenoppta skytingen innen rimelig tid. Likeledes bes politiet være tilbakeholdende med å tilbakekalle våpenkortet fra skyttere som har vært aktive over lenger tid, men som på grunn av alder eller andre grunner som f. eks helseproblemer ikke lenger opprettholder sitt tidligere aktivitetsnivå. Det forutsettes imidlertid også i sistnevnte tilfelle at medlemskapet i den lokale pistolklubb samt forbundstilknytning opprettholdes og at vedkommendes helsetilstand ikke er av en slik art at våpenloven § 10, 3. ledd kommer til anvendelse.

28. januar 2002:

Pressemelding fra Politidirektoratet

Politiet

Politidirektoratet (POD) har hatt møte med godkjente skytterforbund som har skyting med pistol og revolver på sine programmer. Hensikten med møtet var å diskutere hva man kan gjøre for å rydde opp i en del uheldige forhold.

Oslo 28.januar 2001

Samarbeid med skytterforbundene om håndvåpen

Politidirektoratet (POD) har hatt møte med godkjente skytterforbund som har skyting med pistol og revolver på sine programmer. Hensikten med møtet var å diskutere hva man kan gjøre for å rydde opp i en del uheldige forhold.

POD kom under møtet med innspill som danner et diskusjonsgrunnlag for neste møte med skytterorganisasjonene. Samtidig lyttet direktoratet til innspill fra forbundene, men foreløpig er det ikke trukket noen konklusjoner. Det er to forhold POD ønsker å få i orden.

Forbundstilknytning

Det ene gjelder det enkelte medlems forbundstilknytning. Her har POD dokumentasjon på at flere klubber har oppgitt et medlemsantall som ikke samsvarer med det antall medlemmer som har ervervet pistol/revolver med grunnlag i sin tilknytning til et godkjent skytterforbund. Dette gjelder klubber som har seksjonert seg og dannet undergrupper med forskjellig forbundstilknytning, og hvor det enkelte medlem selv velger hvilke undergrupper han vil være medlem av. Medlemmets forbundstilknytning har betydning for hvilke typer våpen vedkommende kan erverve.

Vi har også et tilfelle hvor en klubb som feilaktig har oppgitt å være tilsluttet flere forbund for å få ervervet flere klubbvåpen.

Slike forhold er åpenbart i strid med gjeldende våpenlovgivning, og POD ser det som sin oppgave å sikre at gjeldende våpenlovgivning blir etterfulgt.

Med bakgrunn i våpenforskriftens bestemmelser har POD bedt forbundene innføre ordninger hvor den enkelte medlem får et bevis på forbundstilknytning. Samtidig må politiet få muligheten til å kontrollere riktigheten av tilknytningen mot et høyere organ enn de enkelte klubbenes styre.

Aktivitet

Det andre forholdet gjelder krav til aktivitet. Direktoratet er kjent med at enkelte melder seg inn i en pistolklubb, er aktive i seks måneder til de får klubbens bekreftelse på aktivt medlemskap. Så kjøper de det antall håndvåpen de skal ha, før de forsvinner ut av klubben uten å melde seg inn i noen ny klubb.

Grunnlaget for å kunne inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting er etter gjeldende bestemmelser ikke til stede når man kort tid etter å ha ervervet våpen ikke lenger er aktiv, og til overmål unnlater å være medlem av en pistolklubb. I slike tilfelle er det åpenbart at slike personer ikke hadde til hensikt å drive med verken konkurranse eller øvelsesskyting på godkjent bane da våpnene ble ervervet.

Dette er uheldige forhold som de godkjente skytterforbundene er invitert til å være med på å rydde opp i.

POD kan som forvaltningsmyndighet ikke akseptere at enkelte bruker pistolklubbene og de godkjente skytterorganisasjonene som grunnlag å erverve håndvåpen i strid med våpenlovens intensjoner.

Skisse

På denne bakgrunn vil våpenlovens krav til aktivitet bli fulgt nøyere opp. I den forbindelse har POD lagt fram en skisse som diskusjonsgrunnlag med forbundene.

 

Mosjonsskytteren

 

Nybegynneren

"Koffertløperen"

"Mosjonsløperen"

Konkurranseskytteren

Er selv uten egne våpen og deltar i klubbens opplæringstilbud

Skyter fra tid til annen, mest trening men deltar også sporadisk på stevner. Forholdsvis beskjeden aktivitet.

Et høyere aktivitetsnivå. Deltar regelmessig i klubbens aktiviteter herunder deltakelse på klubbstevner, men deltar også fra tid til annen i åpne stevner

Trener mye og er aktivt med i konkurranser i så vel klubb som i åpne stevner

Minst 2-3 ganger på banen pr mnd

Minst 4 fremmøter pr år (trening)

Minst 2-3 ganger på banen pr mnd

(sesongavhengig mht baneforhold)

Minst 4 stevner pr. år (tilstrekkelig med klubbstevner)

Deltar på minst 10 stevner(starter) pr år hvorav

Minst halvparten åpne stevner(starter)

Bruker klubbvåpen

Inntil 3 våpen innenfor det enkelte forbunds

reglement

Våpen innenfor samtlige bruksområder innen forbundets reglement

Betydning for erverv av tilleggs-/reservevåpen innenfor hvert av de bruksområder som vedkommende er aktiv

Skyttere, som er tilsluttet Norges Skytterforbund og som holder et aktivitetsnivå som "mosjonsskytter", vil for eksempel med dette aktivitetsnivået kunne få innvilget ervervstillatelse på inntil 10 håndvåpen.

Når det gjelder den "aktive konkurranseskytteren", som stiller til start i minst 10 stevner i løpet av ett år, hvorav minst halvparten er åpne stevner vil kunne søke om tilleggsvåpen slik at han ikke blir hindret fra å kunne delta i konkurranser dersom det ordinære konkurransevåpenet skulle ryke.

POD understreker at skissen er et diskusjonsgrunnlag for videre dialog med de godkjente skytterforbundene.

For ytterligere informasjon kontakt rådgiver Wemunn Aabø , 23 36 42 93 / 99 20 77 29 eller seniorrådgiver Ståle Svendsen 23 36 42 24.

8. mai 2000:

RUNDSKRIV G - 36/00

Lover

RUNDSKRIV G - 36/00 Jnr. 95/08596 PJ-F BAH/mwb 26. april 2000 fra Justisdepartementet.

Jnr. 95/08596 PJ-F BAH/mwb
26. april 2000
Rundskriv G - 36/00

Politimesterene
Sjefene for politiets særorganer

Våpen - Ajourføring av samlerrundskrivet (G-126/92)

1.Registreringspliktige luft- og fjærvåpen - Unntak for paintballvåpen
2.Gebyr ved etterregistrering av uregistrerte lovlig ervervede haglgeværer
3.Gebyr ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk
4.Forbudet mot å kjøpe, erverve, eie eller å inneha spretterter - presisering
5.Ammunisjonssamling
6.Lyddempere- endring i kravene til erverv
7.Forbudet mot å eie å inneha panserbrytende ammunisjon –presisering (623)

1. Registreringspliktige luft- og fjærvåpen - Unntak for paintballvåpen

På bakgrunn av diverse undersøkelser og tester omkring anslagsenergi vedrørende luft- og fjærvåpen, blant annet ved Statens Kriminaltekniska Laboratorium i Sverige, har man fastslått at anslagsenergien for de fleste paintballvåpen ligger omkring grenseverdien på henholdsvis 10 og 3 joule. Det er imidlertid også dokumentert at paintballvåpen har en meget liten penetreringsevne sammenlignet med en luftgeværkule med samme anslagsenergi. Dette har sin bakgrunn i at paintballkulen (som i sin helhet består av en gelatinmasse tilsatt vannløselig farvestoff) har en forholdsvis stor trefflate og er konstruert slik at den lett brister ved treff.

Våpenet er konstruert for bruk til stridslignende lek som i Norge går under betegnelsen «markeringsspill». Etter det Justisdepartementet er kjent med har det ikke forekommet tilfeller der bruk av paintballvåpen har forårsaket skader av betydning. De paintballkulene som i dag er i salg er opplyst å inneholde en væske som ikke lett kan fryses.

På grunnlag av de undersøkelser som er foretatt og de uttalelser som herunder er gitt, finner departementet å kunne unnta paintballvåpen fra registreringsplikten for luft- og fjærvåpen iht. våpenforskriften del I litra H. Kravet om 18 års aldersgrense gjelder imidlertid på tilsvarende måte som for andre luft- og fjærvåpen.

2. Gebyr ved etterregistrering av uregistrerte lovlig ervervede haglgværer

I forbindelse med de seneste endringer i våpenforskriftene, er det reist spørsmål om det foreligger hjemmel til å kreve gebyr ved etterregistrering av haglgværer lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Uavhengig av dette finner departementet det uheldig at frivillig registrering av ellers ikke registreringspliktige hagler skal belastes med gebyr, samtidig som det i enkelte distrikter er etablert en prøveordning med gebyrfri etterregistrering av hagler.

Justisdepartementet bestemmer etter dette at det ikke skal tas gebyr ved etterregistrering av hagler som er lovlig ervervet før 1. oktober 1990. Det som er uttalt om gebyr i departementets rundskriv G-80/90 av 4. september 1990 pkt. 2 tredje ledd siste punktum, faller således bort.

3. Gebyr ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk

Ved Kgl. res. av 10. desember 1999 med ikrafttredelse fra 1. januar 2000 ble det som kjent foretatt endringer i gebyrsatsene fastsatt i Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer Del II nr. 17 punkt 17. Det ble bl.a. foretatt endringer i satsene for gebyr ved innførsel og erverv av skytevåpen. Justisdepartementet finner på denne bakgrunn å måtte foreta endringer i de retningslinjer som tidligere er gitt i rundskriv G-17/86 side 2 pkt. 5 om at det ved innførsel av våpen og våpendeler til eget bruk ikke skal betales ervervsgebyr i tillegg til innførselsgebyr.

Da gebyret ved erverv av skytevåpen og våpendeler nå er høyere enn gebyret ved innførsel, bestemmer Justisdepartementet at det ved innførsel til eget bruk kun skal betales ervervsgebyr etter nevnte Kgl. res. Del II nr. 17 punkt 17 litra d eller e. Det skal således ikke betales innførselsgebyr.

4. Forbudet mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter

Ved siste endring av våpenforskriftene med ikrafttredelse fra 1. januar 2000, ble det innført forbud mot å kjøpe, erverve, eie eller inneha spretterter. Departementet understreker at dette forbudet først og fremst er ment å ramme de kraftige maskinproduserte sprettertene for omsetning på det kommersielle markedet. Forbudet er således ikke ment å ramme såkal «husflidpretterter», dvs. hjemmelagede trespretterter e.l., eller tilsvarende spretterter.

5. Ammunisjonssamlere

Departementet har i den senere tid fått en rekke henvendelser fra privatpersoner og enkelte politidistrikter om adgangen til å samle på ammunisjonstyper i andre kalibre enn til våpen vedkommende har våpenkort på.

Departementet understreker at de enkelte politidistrikt, med hjemmel i våpenloven § 13 første ledd, jf. § 7 tredje og fjerde ledd, kan gi tillatelse til erverv av ammunisjon der grunnlaget er samlevirksomhet. Det bør i denne forbindelse kunne kreves at søker gir en spesifisering av sitt samleområde og at det i en viss grad settes en begrensning m.h.t antall patroner av hvert kaliber man kan ha i samlingen til enhver tid. Politiet bør her ta med i vurderingen at det kan være av samlemessig verdi å kunne erverve uåpnede ammunisjonspakker av særdeles god kvalitet og skjeldenhet.

Det antas ikke påkrevet at Justisdepartementet skal foreta noen forhåndvurdering av de enkelte samlinger før politiet tar stilling til søknadene.

6. Lydempere – endring i krav om tillatelse fra politiet

Justisdepartementet har fått flere innspill på at effekten av nåværende ordning med ervervstillatelse og registrering av lyddempere vil være minimal, samtidig som det forekommer en tiltagende bruk av lyddempere for å redusere hørselsskader og støy overfor omgivelsene. Ordning som ble innført i forskriften er gjeldende fra 01.01. i år, og med en overgangsperiode fram til 01.06. i år vil også innebære en økt ressursbruk for politiet.

Departementet tar derfor sikte på snarlig å legge opp til en endring av forskriftene vedrørende erverv av lyddempere, ved at kontrollen isteden legges til importør, forhandler og/eller tilvirker. En slik løsning vil langt på vei tilsvare den man har ved salg og tilvirkning av ammunisjon. Dette vil innebære at våpeneieren kan kjøpe lyddemper av importør/forhandler eller tilvirker ved å fremvise våpenkortet for det aktuelle våpen han ønsker lyddemper på. Det vil være en forutsetning at kjøpet blir ført i en egen protokoll tilsvarende som ved kjøp av ammunisjon.

Departementet ber derfor om at de enkelte politidistrikter avventer registrering av nyerverv av lyddempere hos private, samt avvente etterregistrering av allerede ervervede lyddempere.

7. Forbud mot å eie eller inneha panserbrytende ammunisjon – Presisering

Departementet bemerker at med panserbrytende ammunisjon menes ammunisjon der prosjektilet består av et mantlet blyprosjektil med en indre stålkjerne (formet som et indre prosjektil) som ved anslag er ment å øke penetreringsevnen mot stål eller annet tilsvarende materiale. Ved anslag mot mykere materiale er det i realiteten ikke noe forskjell i forhold til ordinær helmantelammunisjon.

Justisdepartementet har fått opplyst at flere offentlige instanser som forsvaret og politiet i sin tid solgte eller utleverte panserbrytende ammunisjon til private for bruk til øvelsesskyting. Tidligere lovlig ervervet ammunisjon av denne type skal bl.a. av denne grunn ikke omfattes av forbudet. I den utstrekning politiet kommer over slik ammunisjon, bør eieren oppfordres til å få avviklet denne type ammunisjon innen rimelig tid.

Justisdepartementet understreker også – i tilknytning til det som er uttalt om samlere av ammunisjon under punkt 4 foran – at det bør være adgang til å gjøre unntak fra forbudet mot panserbrytende ammunisjon når det gjelder samlere.

Etter fullmakt
Magnar Aukrust
avdelingsdirektør

Steinar Talgø
underdirektør

Ny våpenlov vedtatt

3. april 1998

Lover

Odelstinget vedtok i dag å gjøre våpenloven strengere. Snart kan politiet etter skriftlig forhåndsvarsel kunne kontrollere hvordan våpen oppbevares i private hjem. Sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sikret Kristelig Folkeparti flertall for at politiet kan kontrollere private hjem for å sikre at våpen og ammunisjon er oppbevart forskriftsmessig. Våpen og ammunisjon skal oppbevares nedlåst. Frp, Høyre, Venstre og Senterpartiet stemte imot forslaget fordi partiene mener det er tvilsomt om slik kontroll kan forenes med Grunnlovens paragraf 102 om at husransakelser ikke må finne sted der det ikke er mistanke om kriminelle forhold.

Endringene betyr samme strenge krav og vilkår til erverv av våpen, men en skjerping av krav til oppbevaring, økt ansvar og kontrollmuligheter for politiet og strengere straffebestemmelser.

Se her!

Merk at disse sidene ikke blir oppdatert. Bærum Pistolklubb har laget nye sider! Siden er kun ment som en service til gamle brukere av BPKs's sider og vil forbli slik de var i april 2008 ved overgangen til nye sider. Alt nytt matriale og oppdateringer fra meg vil skje in den nye strukturen direkte under www.pistolskyting.info.