[ Runes hjemmeside | Runes sjakkside |
Nyheter | Elo | FICS | Sjakkpekere | Stormestergalleriet | Turneringer ]

Ambisiøst og sleivete om Gausdalsjakken

"Et ærerikt kapittel i norsk sjakkhistorie ble avsluttet med Arnold J. Eikrems altfor tidlige bortgang 11. februar 1996. Boka om Gausdalsjakkens historie blir et monument over den usedvanlige turneringsaktiviteten som Eikrem utviklet her gjennom 26 år. Fra midten av 80-tallet kan en trygt si at Gausdal Høifjellshotell har vært en hovedarena for norsk sjakk, et riksanlegg som det heter i andre grener.

Boka inneholder mange av Gausdalsjakkens vakreste og viktigste partier, men kan likevel gi bare noen smakebiter av et samlet materiale som vi har telt opp til 187 sjakkturneringer og matcher med omlag 9.400 deltagelser og nær 40.000 turneringspartier."

Slik starter forordet i den første norske sjakkboka på 10 år. (Siden 1987 er det kun blitt utgitt noen småhefter.) [Kremt, jeg har visst glemt Knut Bøckman sin mimrebok ("Kongenes spill - spillets konger") som kom ut i fjor høst :) ] "Sjakkens Holmenkollen - Gausdalsjakk 1970-1996" er ført i pennen av Øystein Brekke (41), Modum SK med assistanse fra Thor Geir Harestad (47), Randaberg SK. Boka er bygd opp kronologisk og inneholder et kapittel for hvert år fra 1970, da Arnold arrangerte det første åpne norgesmesterskapet på Gausdal Høifjellshotell, til og med 1996, hvor Arnold. J. Eikrems minneturnering i august avsluttet en epoke i norsk sjakk. Hvert kapittel inneholder turneringsreferater, partier og resultatlister fra alle turneringene (med unntak av de uformelle lynsjakkturneringene og et par turneringer hvor resultatlistene ikke har latt seg oppspore). Kapitlene er krydret med små portretter av de spillerne som har vært mest aktive og suksessrike på Gausdal. Boka handler i forbløffende liten grad om Arnold sjøl, men desto mer om hva han skapte. Det syns jeg er et lykkelig valg av Øystein Brekke og helt i tråd med Arnolds ånd; han jobbet sjelden for egen vinnings skyld, men for sin kjærlighet til norsk sjakk, og da særlig toppsjakken.

Juniorverdensmesterskapet i 1986, der Simen Agdestein fikk sølvmedalje bak Walter Arencibia (Cuba), men foran bl.a. Evgenij Barejev (Sovjet) og Viswanathan Anand (India), er kanskje det største høydepunktet i Gausdalsjakken, men egentlig er det umulig å rangere turneringene mot hverandre siden hver turnering hadde sin egen sjarm. Felles for dem alle var derimot Arnolds smittsomme latter og gode humør som skapte en unik stemning i korridorene på hotellet mens turneringene pågikk.

"Sjakkens Holmenkollen" er ambisiøst lagt opp, og desto mer skuffet ble jeg da jeg bladde gjennom den og oppdaget den ene slurvete feilen etter den andre. Jeg kjenner Øystein Brekke som en nøyaktig og systematisk skribent, men nå har det opplagt gått over stokk og stein av og til. Her er noen feil jeg fant om perioden 1985-96, der jeg sjøl var med i mange av turneringene og dermed har førstehåndskjennskap til begivenhetene:

  1. I spillerportrettet for Erik Lundin på side 30 står det ikke noen dødsdato, men den siste av Sveriges tre sjakkmusketerer døde i 1988 noe det helt korrekt står på side 115.
  2. På side 115 står det at Gausdal International 1986 var Erik Lundin sin siste turnering i Norge. Det er positivt feil da han kom på 6. plass i Peer Gynt Open i 1987. Det husker jeg godt siden jeg i den turneringen var så heldig å få revansje mot Lundin. Han hadde slått meg i mesterklassen i Nordisk på Færøyene noen uker tidligere.
  3. I referatet fra Peer Gynt International i 1994 står det på side 180 at tapet mot Kotronias i runde 7 ødela sjansene mine til stormesternapp. Det er en helt unødvendig feil siden det i Einar Gausel sitt referat i Norsk Sjakkblad nr. 5/94, side 30 helt korrekt står at jeg måtte slå Matthew Sadler (England) i siste runde for å ta GM-norm (partiet endte remis).
  4. På side 211 står det at Einar Gausel ble Norgestmester i 1996. Det er korrekt, men Einar har også vunnet i 1992. Jeg har lagd Stormestergalleriet nettopp for å prøve å hindre at slike feil skal oppstå!
Brekke har ønsket å skape ei bok med historisk verdi, men da blir kravene til nøyaktighet desto større. Jeg tror han ville ha tjent på å la noen av oss andre som har mest kjennskap til Gausdalturneringene, lese manuskriptet på forhånd. Når det er sagt, må jeg også gratulere Brekke med alle opplysningene som tross alt er riktige. Norske sjakkjournalister (sjakkspaltister, sjakkbladredaktører, turneringsreferenter) har gjennom tidene servert mer enn en unøyaktig (les: gal) opplysning, så Brekke må opplagt ha brukt mange av sine egne arkiver for å få fram korrekt informasjon.

Bærebjelken i boka er alle de vakre partiene, flesteparten kommentert av spillerne sjøl. Boka er en gullgruve for de som er interessert i norsk sjakkhistorie og som har lyst til å bli bedre kjent med Norges toppspillere gjennom 25 år. Flesteparten av partikommentarene er hentet fra andre kilder, og da særlig Norsk Sjakkblad. Her finner vi mitt største ankepunkt mot boka: Ved å sammenligne to tilfeldige partier i boka mot originalkommentarene i Norsk Sjakkbblad, oppdager jeg at Brekke/Harestad har forkortet kommentarene mine kraftig, og i et par tilfeller også skrevet om setningene. I partiet Djurhuus-Nielsen fra Gausdal Masters 94/95 på side 181-82 fant jeg at fem av kommentarene mine i Norsk Sjakkblad 1/95 (side 4-5) er fjernet, mens fem andre kommentarer er redigert/forkortet. Ikke en gang tegnsettingen i partiet har de fått helt korrekt. I partiet Djurhuus-Bern fra klasse junior i NM 1985 (s. 106-7) mangler to av originalkommentarene i NSb 6/85 side 10, mens en annen kommentar er forkortet og to andre omskrevet. Heller ikke her har de klart å gjengi hele tegnsettingen. På side 130 har jeg dessuten blitt kreditert kommentarene til partiet Jansa-Mainka, men kommentarene har ingen likhet med mine kommentarer til partiet i Norsk Sjakkblad 6/88, side 10-11. Det syns jeg er ganske frekt.

Det er ganske vanlig å forkorte kommentarer når de blir gjengitt i andre bøker, men da burde det iallfall kommet klart fram i teksten at det dreier seg om forkortede/omskrevne kommentarer, samtidig som opphavsmannen til kommentarene om mulig burde fått gitt sin tillatelse. Jeg har bare sjekket noen av mine egne partiet, men hvis andres kommentarer også er behandlet på samme måte, er det trist.

Utseendemessig er boka pent lagt opp, og den inneholder mange fine bilder. Det er dyttet mye stoff inn på sidene, men det har ikke gått ut over lesbarheten. Et klart minus er allikevel den altfor dårlige oppløsningen på diagrammene. Det burde være helt uproblematisk å skaffe krystallklare diagrammer i vår datatid.

Det er positivt at det kommer en ny, norsk sjakkbok, og den er absolutt å anbefale for alle sjakkinteresserte, uansett alder og spillestyrke. Jeg sitter allikevel igjen med en bismak i munnen. Kanskje er det jeg som har hatt for store forventninger? "Sjakkens Holmenkollen" er sannsynligvis tidenes beste og viktigste norske sjakkbok!

Boka er på 216 tettskrevne sider og inkluderer 70 fotografier og flere hundre diagrammer. Fast ordinær pris er kr 190,-. Boka kan bestilles enten fra Sjakkutsalget (Tlf. 22 67 95 20) eller direkte fra Norsk Sjakkforlag v/ Øystein Brekke (Tlf. 32 78 40 05).


Denne bokanmeldelsen er skrevet av Rune Djurhuus 23. mai 1997. Sist korrigert 9. juni 1997.

[Mailbox] runed@ifi.uio.no


[ Runes hjemmeside | Runes sjakkside |
Nyheter | Elo | FICS | Sjakkpekere | Stormestergalleriet | Turneringer ]