Welhaven

Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven ble født 22. desember 1807 i Bergen. Sønn av en prest, ble han født inn i embetskulturen.

Som sin far, begynte Welhaven å studere teologi. Han reiste i 1825 til Kristiania for å ta eksamen. Under studietiden ble Welhaven mer interessert i litteratur og filosofi. I denne tiden omgav han seg med en studentgruppe som kalte seg "intelligensen". Disse engasjerte seg i den politiske og litterære debatten. De holdt fast ved den klassiske tradisjonen og ønsket fortsatt kontakt med europeisk kultur. I tidens språkstrid resulterte dette i at Welhaven ville holde fast ved det danske språket fra unionstiden. Welhavens kulturelle og politiske syn gjorde at han kom i skarp konflikt med Henrik Wergeland. Dette utviklet seg til et personlig fiendskap som varte til Wergelands død.

Camilla Collett, Henrik Wergelands søster, var en stund lidenskapelig forelsket i Welhaven. Etter hvert fikk derimot Welhaven sterkere følelser for en annen, Ida Kjerulf. Dette forholdet ble ikke akseptert av hennes familie p.g.a Welhavens økonomiske situasjon. Welhaven tjente ikke nok på sine dikt til å brødfø en familie. Da Welhaven i 1840 fikk stilling som lektor ved Universitetet, bedret økonomien seg. Forholdet ble akseptert av familien, men Ida døde bare tre uker senere av tuberkulose.

Welhaven ble etter hvert professor i filosofi ved Universitetet. Her jobbet han lenge som foredragsholder. Han var i flere år formann i Kunstforeningen og kunne øve en viss innflytelse på malere og billedkunstnere.

Welhaven skrev hele livet. Interessert som han var i den kulturelle og politiske debatten skrev han mye mer enn dikt, bl.a. anmeldelser, artikler og litteraturkritikk. Welhaven er i dag mest kjent for sin polemiske diktning, f.eks Norges Dæmring (1834). Andre kjente diktsamlinger er Digte (1839) og Halvhundrede Digte (1848). Nyere Digte fra 1844, et av verkene som her skal representere romantikken, er skrevet etter konflikten med Wergeland og etter Ida Kjerulfs død.

Welhaven døde 21. oktober 1873.