a) Hva
er oppgavene til lag 1 i OSI modellen ?
- å klokke ut og ta imot bit, multipleksing/demultipleksing, koding av
bit i basisbånd, modulasjon av bit inn på en bærebølge (amplitude, frekvens og
fase -modulasjon)
b)
Redegjør for problemstillinger rund sending av digitale signaler og
synkronisering av sender og mottaker.
Digitale signaler sendes ved bruk av diskrete signaler (høyt og lavt
signal). Utfordringen ligger i
koding av bit inn på mediet:
c)
Redegjør for forskjellige kodingsmetoder som skal avhjelpe problemene nevnt i
oppgave b)
Manchesterkoding (kap4)
d) Gi
eksempler på forskjellige transmisjonsmedia. Diskuter fordeler og ulemper ved
dem, og angi anvendelsesområde.
twisted pair - billig, og det mest brukte
mediet. Hovedsaklig brukt i telenettet og LAN i bygninger.
coaxialkabel - kan bære mange typer signal samtidig (data, tv, osv) over
korte avstander. Brukes til overføring av TV-signaler og i LAN (data 50 ohm, tv
75 ohm)
optisk fiber - har stor kapasitet / høy båndbredde; er mindre og lettere
enn kobberledninger (twisted pair); har lavere demping av signalstyrke og denne
dempingen er konstant over en lengre rekkevidde; elektromagnetisk isolasjon
(påvirkes ikke av andre elektromagnetiske kilder pga bruk av lysbølger og er
dermed vanskeligere å avlytte/bryte); kan legges med større avstand mellom
repeatere. Pga disse fordelene er fiberkabler svært mye brukt.
terrestrial mikrobølge - trådløst medium som krever at sender og
mottaker har "øyekontakt". Er et alternativ til koaks eller fiber og
benyttes steder der det er vanskelig å legge kabel.
satellitt mikrobølge - trådløst medium med rettede antenner som gir
stort footprint som gjør det velegnet til distribusjon. Brukes til TV, telefoni
og organisasjoner med private linker.
broadcast radio (radiobølger) - trådløst medium som ikke krever rettede
antenner. Brukes til vanlig radio og TV
infrarød - trådløst medium hvor sender og mottaker må ha direkte
øyekontakt og signalene stanses av bl.a. vegger, noe som gir bedre sikkerhet og
minimerer interferensproblemer (som mikrobølger har). Ingen frekvensallokering
av det infrarøde spekteret. Brukes mellom apparater som er fysisk nær
hverandre, etc fjernkontroller, mobiltelefon, PC)
e) Redegjør for Nyquists og Shannons teorem. Forklar hvordan Nyquists teorem knyttes til begrepet sampling. Gjør noen egne forutsetninger og gi et regne-eksempel.
Kanalkapasiteten til en link påvirkes av en rekke forhold:
datarate(bps), båndbredden til signalet gitt av transmisjonsmediet (Hz),
gjennomsnittlig støynivå på linken og feilraten. Ønsket er å utnytte
kommunikasjonslinken maksimalt, men alle medier har en båndbreddebegrensning
gitt av mediets fysiske egentskaper og evt. bestemmelser ang. bruk
(frekvensallokering, signalstyrke etc).
Nyquists
teorem gir svar på hvor stor kanalkapasiteten målt i bps er ved støyfrie
(ideale) forhold. C=2WlogM bps
Hvor C er teoretisk maksimal kanalkapasitet, W er signalets båndbredde og M er
antall signalnivå (man tar binærlogaritmen av denne). Antall signalnivå
beskriver hvor mange verdier signalet kan ha, dvs for 2 nivå kan vi kode
bitverdiene 0 og 1. Ved flere nivåer (finere inndeling av spenningsskala) vil
feks hvert enkelt av 4 nivå betegne 2 bit. Jo flere nivå, jo vanskeligere er
det for mottaker å skille nivåene og avgjøre hvilket nivå et gitt signal
tilhører.
Nyquists teorem uttryker en matematisk egenskap og har ikke noe å gjøre
med teknologi. Det sier at hvis du har en funksjon hvis Fourier spektrum ikke
inneholder noen sinus eller cosinus over f, så vil du ved å sample
funksjonen ved en frekvens på 2f fange all tilgjengelig informasjon. Det
gjelder således for alle media.
Shannons teorem tar utganspunkt i forholdet mellom datarate, støy og
feilrate. Teoremet sier at for et gitt støynivå vil høyere datarate medføre
flere feil. Det viktige parameteret i formelen er signal-støy forholdet (S/N),
dvs forholdet mellom styrken i signalet og styrken på støyen. Det er
hensiktsmessig å uttrykke dette forholdet i desibel fordi signalstyrken ofte
faller logaritmisk. Måles ofte hos mottaker: (S/N)db =
10log(signalstyrke/støystyrke).
Dette forholdet setter en øvre grense for den oppnåelige dataraten, og
kanalkapasiteten er gitt av formelen C = W log (1+S/N) bps
hvor kanalkapasiteten er produktet av båndbredden (Hz) og binærlogaritmen til
1+S/N
Regneeksempler:
Nyquist: M=8, W=3100Hz gir C = 18600 bps (støyfritt)
Shannon: W = 3100Hz, S/N = 30db gir C=30.894 bps (med støy)
En
passiv stjerne har ikke noen elektronikk. Lyset fra et fiber lyser opp et
antall andre. En aktiv repeater omformer de optiske signalene til elektriske
signaler for videre prosessering.
Det
er 10 4000Hz signaler. Vi trenger således 9 gard bands bor å unngå interferens.
Minimum båndbredde som trengs er derfor 4000*10 + 400*9 = 43600Hz.
En
samplingstid på 125 mikrosek tilsvarer 8000 sampler pr sekund. I henhold til
Nyqists teorem er dette den samplingsfrekvens som trengs for å fange all
informasjon på en 4kHz kanal (telefon-kanal). I virkeligheten er den nomminelle
båndbredden noe mindre, men skillet er ikke skarpt).
Sluttbrukerne
får 7*24=168 av de 193 bitene i en ramme. Overhead er derfor 25/193*100 = 13%
Meldingssvitsjing
sender dataenheter som kan være vilkårlig lange, mens ved pakkesvitsjing har
dataenhetene en maksimal størrelse (pakke), og enhver melding som er lengre enn
dette splittes opp i multiple pakker.
Med
linjesvitsjing settes forbindelsen opp ved t=s; ved t=s+x/b har det siste bitet
blitt sendt; ved t=s+b/b +kd ankommer meldingen. Med pakkesvitsjing er det
siste bitet sendt ved t=x/b. For å komme til den endelige destinasjonen, må den
siste pakken retransmitteres k-1 ganger av mellomliggende rutere, der hver
retransmittering tar p/b sekunder. Den totale forsinkelsen er derfor x/b+
(k-1)p/b +kd. Således er pakkesvitsjing raskest hvis s>(k-1)p/b
En
2Mbps downstream båndbredde-garanti til hvert hus impliserer høyst 50 hus pr
koaksialkabel. Kabelselskapet må således splitte opp den eksisterende kabelen i
100 koaksialkabler og tilkoble hvert av disse direkte til en fibernode.
a) Hva
er hovedoppgaven til linklaget?
Å konvertere en rå bitstrøm tilbydd av det fysiske laget til en strøm
av rammer nettverkslaget over kan benytte (og motsatt).
b)
Hvilke 3 grunnleggende tjenester tilbyr linklaget?
c) Gi en kort definisjon på 'innramming'. Hva er hensikten med
innramming av data? Beskriv ulike teknikker
for innramming.
Innramming kan kort defineres som det å
splitte opp en bitstrøm i håndterbare enheter. Hensikten er å legge på
mottaker- og avsenderadresse, skille virkelgie data fra støy på linja, kunne
oppdage og rette opp feil, samt å kunne benytte flytkontroll. Man kan brekke opp
bitstrømmen i rammer (frames) ved å telle/angi antall tegn(bit eller bytes),
bytestuffing med start- og stop- bytes (eks. BISYNC), bitstuffing med start- og
stop- flag (eks HDLC), eller klokkebasert counting (eks SONET).
d) Gi en
kort definisjon på 'transmisjonsfeil'. Hvilke metoder kan benyttes for å
detektere slike feil, og hva er fordeler/ulemper ved dem?
Transmisjonsfeil kan kort defineres som de feil som
kan oppstå med data når de sendes over et nettverk. Den ekstreme løsningen på
feilhåndterin er å sende med en eller flere fullstendige kopier av rammen. Heldigvis
finnes det en rekke teknikker som ikke sløser fullt så mye med båndbredden:
Paritet er enkelt å beregne, men kan kun oppdage 1-bitsfeil og har ingen
muligheter for korreksjon av feil.
Todimensjonal paritet "fyller inn" en virtuell todimensjonal
tabell med bit og beregner paritet både horisontalt og vertikalt. Dermed kan
det detekteres og rettes 1 bitfeil pr linje. Benyttes hovedsaklig i RAM og ikke
så mye i kommunikasjon siden det er vanskelig å beregne on-the-fly.
Sjekksum kan betraktes som en videreutvikling av paritet hvor man
beregner summen av bitene i rammen og sender dette tallet modula et nøye valgt
tall t. Denne teknikken kan oppdage et antall bitfeil avhengig av størrelsen på
t (som angir antall bit som legges i rammen).
CRC er pålitelig og effektiv og den mest brukte teknologien (med
variasjoner) innenfor kommunikasjon. Den er tyngre å beregne enn paritet, men
likevel lite CPU-krevende i forhold til hva moderne maskiner har tilgjengelig. CRC
beregnes mens bitene sendes ut, og er relativt sterk i forhold til mengden
redundante data.
FEC er pålitelig og gir mulighet for å rette feil på bekostning av behov
for mer redundante data enn andre ikke-rettende teknikker. Benyttes når det er
mer effektivt å rette enn å retransmittere (som ved høy RTT), eller ved
konstant datstrøm (audio/video) hvor retransmittering ikke er aktuelt.