OBS. Illustrasjonene til denne artikkelen er gitt som lenker til levende WWW-sider. Henvisningene i artikkelen henspeiler på situasjonen ved publisering, dvs desember 1994. En del av illustrasjonene reflekterer ikke like godt det som beskrives i teksten. Se eventuelt papirutgaven av artikkelen.

Bidrag til idéen om det elektroniske bibliotek


Informatikkbiblioteket ved Universitetet i Oslo forsøker gjennom praktisk virksomhet å virkeliggjøre det elektroniske bibliotek. Den bærende ideen er at et fagbibliotek bare forsvarer sin plass i den grad det er et middel for moderinstitusjonen til å nå sine mål innen forskning og undervisning. Integrasjon med moderinstitusjonen og dens informasjonsystemer står sentralt her. Et skritt på veien er at biblioteket tilbyr sine tjenester på datanettverket i en brukervennlig form. World Wide Web er i dag et tjenlig redskap for dette.

Bakgrunn og forutsetninger

Instituttet

Ved Institutt for Informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo forskes det og gis undervisning innen fagområdene databehandling, matematisk modellering, bildebehandling, systemarbeid, digitalteknikk og kybernetikk.

Instituttet har i dag ca 70 fast ansatte, 23 eksterne stipendiater, og har til enhver tid rundt 300 hovedfagstudenter hvorav ca 90 avslutter hvert år. I 1993 var det over 4000 oppmeldinger til eksamen i diverse laveregradskurs.

Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT)

USIT tar seg av utbygging av den teknologiske infrastrukturen ved UiO og deltar med støttekompetanse i ulike IT-relaterte prosjekter og har brukerstøttefunksjon overfor lokalmiljøene. Senteret driver også de større sentralmaskinene. USIT tar også egne initiativ i IT-utbyggingen ved UiO.

USIT har ca 55 fast ansatte og knytter til seg studenter og andre på timebasis. I 1993 arbeidet rundt 120 personer i faste eller midlertidige stillinger.

Biblioteket

Informatikkbiblioteket er lokalisert sammen med IFI og USIT i Informatikkbygget i Gaustadbekkdalen og fungerer som en av deres informasjonsleverandører. Biblioteket er ett av instituttbibliotekene under Det matematiske naturvitenskapelige fakultetsbibliotek.

Bibliotekets samlinger består av et sted mellom 7 og 8 tusen bind og det øker med rundt regnet 1000 bind i året. Nær 100 % av samlingen er registrert i BIBSYS som er vårt husholdningsystem. Biblioteket abonnerer på ca 250 periodika.

Vi er bemannet med 2,5 årsverk. Vi er et lite bibliotek og forholdene ligger godt til rette for å eksperimentere med tjenestene.

Forholdet til sluttbrukerne

Instituttets ansatte og stipendiater har alle kraftige UNIX-arbeidsstasjoner (f.eks. Sun Sparc, Digital, Silicon Graphics) på sine kontorer. Maskinene bruker avanserte vindusystemer, der det er mulig å kjøre flere programmer samtidig og kopiere data mellom systemene, f.eks. mellom biblioteketsystemet og systemet for elektronisk post.

Hovedfagstudentene har liknende utstyr i mindre terminalstuer. Også laveregradstudenter har god tilgang på utstyr. Alle brukerne er (eller blir fort) vant med å bruke elektronisk post. I dette miljøet er det biblioteket skal fungere med sine tjenester.

Biblioteket har hatt to mål i forhold til brukerne:

Biblioteket fungerer i et faglig miljø og kan bare forsvare sin plass dersom det støtter opp om og yter tjenester som er til nytte for at moderinstitusjonen skal nå sine mål innen undervisning og forskning.

Fagerli uttrykte det slik i et foredrag om det elektroniske bibliotek : De viktigste virkemidler for å styrke servicen til brukerne av bibliotekene og bedre effektiviteten i norske fagbibliotek er:

Hva betyr det å integrere bibliotektjenester i moderinstitusjonens aktiviteter?

Sluttbrukeren

Først og fremst må så mange som mulig av bibliotekets tjenester bli lett tilgjengelig. Det gjelder oppslagsmuligheter i bibliotekets kataloger og andre kataloger biblioteket legger til rette og i form av bestillingstjenester for fjernlån, artikkelkopier, referansetjenester. Når disse tjenestene blir tilgjengelige på arbeidsplassen vil bruken av dem også øke.

Dernest må bibliotektjenestene være tilgjengelig på arbeidsstasjonene på en måte som likner andre programmer og tjenester som brukerne er vant med, altså en teknisk, kosmetisk integrasjon der man ikke får overraskelser i funksjonalitet fra bibliotektjenestene til andre applikasjoner.

Det må også være mulig på en enkel måte å kopiere referanser og andre opplysninger fra biblioteksystemet til tekstbehandlingsprogrammer og til personlige bibliografiprogrammer.

I rollen som informasjonsleverandør bør biblioteket også ta på seg ansvaret for å overvåke aktiviteten på datanettverket (newsgrupper, elektroniske oppslagstavler osv) og sile ut den informasjonen som er relevant for sine brukere og på den måten spare dem for mye unyttig lesing. Informasjonen er i utgangspunktet elektronisk og kan distribueres elektronisk.

Institusjonen og faggruppene

Bibliotekets erfaring i samlings- og katalogarbeid kan komme til nytte i et samarbeid mellom moderinstitusjon og bibliotek for å legge tilrette forskningsresultater, hovedoppgaver, kursrapporter og undervisningsmateriale både i form av kataloginformasjon og fulltekst.

Oppbygging av fagrelaterte spesialbibliografier og samlinger av nettverks­ressurser og spesialdatabaser burde også være et naturlig samarbeidsområde for bibliotek og moderinstitusjon.

Hva er World Wide Web

World Wide Web ( eller WWW eller W3) er et system for å navngi og overføre ressurser i form av tekster, bilder, lys og video mellom maskiner som befinner seg på Internet. WWW har i løpet av svært kort tid fått enorm utbredelse verden over som et navigeringsverktøy på datanettet og verktøy for å formidle informasjon. Bibliotek over hele verden bruker nå WWW for å presentere sine tjenester. Det er laget mange programmer som bruker WWW-systemet: Mosaic, Lynx, Cello, MacWeb er navn på noen. Mosaic er et program som i tillegg til å inkludere WWW også dekker filoverføring (ftp), elektronisk post, gopher, og telnet.

IFI velger Mosaic

Sommeren 1993 bestemte IFI seg for å bruke Mosaic/WWW som basis i sitt informasjonsystem . Instituttet bruker Mosaic for å informere om sin forskning, om personale og administrative forhold, om undervisning (forelesningsplaner, oppgaver, pensum osv), om studentforeninger og studentvelferd. Det var helt naturlig for biblioteket å forsøke å etablere seg i samme system med sine tjenester. Resten av denne artikkelen går gjennom hvor vi står pr september 1994.

Hvordan bruker vi WWW/Mosaic

Figur 1 viser første del av vår startside (home page) i WWW . All tekst som er understreket, er lenker som enten viser til annen informasjon i samme dokument eller til andre dokumenter. En lenke kan sammenliknes med et fotnotemerke i en vanlig tekst. Merket viser til annen informasjon eller tilleggsinformasjon. En lenke i WWW kan vise til informasjon som kan hentes fra andre datamaskiner som er knyttet til nettet uansett hvor i verden disse befinner seg. Brukeren som har dette på skjermen sin, kan klikke på lenken og dermed få fram ny informasjon. Denne informasjonen kan inneholde nye lenker. Slik lenking av informasjon kalles gjerne hypertekst.

Om menyvalg

På vår startside har vi forsøkt å starte med en oversiktlig liste over hvilke tjenester vi har å tilby og gitt det form som innholdsfortegnelsen i en bok. Det kan være fristende å dynge på med opplysninger om alle tjenestene våre, men for brukerens del er det viktig at det raskt gis et bilde av valgmulighetene.

Da vi satte opp innholdsfortegnelsen, hadde vi to aspekter i tankene. Mest framtredende plass ville vi gi det vi antok det ville være hyppigst etterspørsel etter, dernest ønsket vi å kategorisere menyvalgene. Disse to aspektene gir som naturlig valg å plassere våre egne kataloger og databaser øverst og lett synlig. Dernest har vi antatt at ressurser på Internet ville bli etterspurt og en naturlig følge av oppslag i kataloger er bestilling av litteratur (lån/ kopier).

Unntaket fra dette er noen lenker til nyheter, f.eks. en ny tilvekstliste, bøker vi i øyeblikket har på gjennomsyn. Disse lenkene annonseres for brukerne pr elektronisk post.

Det vanskeligste punktet å vurdere i forbindelse med presentasjon av menyvalg, er hvor mye forklarende tekst det er nødvendig å omgi menyvalgene med. Det er helt avhengig av sluttbrukerens bakgrunn og erfaring. Istedenfor å legge seg på den gyldne middelvei som kanskje ikke tilfredsstiller noen part (slik vi foreløpig har gjort i Informatikkbiblioteket), kan det kanskje være en god idé å ha både en nybegynner- og en ekspertversjon.

Ren tekstlig informasjon

Hele startsiden er en slags elektronisk presentasjonsbrosjyre på ca 6 vanlige tekstsider og kan leses som det. Det informeres om rutiner (lån, bestilling, osv) og tjenester som man (inntil videre) må oppsøke biblioteket for å få (oppslagsverk, cdrom-baser, veiledning i bruk av biblioteket).

Vi har også laget en veiledning i hvordan man lager en god litteraturliste i sin hovedoppgave eller avhandling. Denne har i flere år vært tilgjengelig som papirbrosjyre på bibliotekets skranke. Nå kan brukeren slå opp i den på skjermen, eller skrive den ut på sin egen skriver.

Den tekstlige informasjonen Informatikkbiblioteket legger fram i WWW representerer ikke så mye nytt i forhold til den informasjonen biblioteket allerede hadde i Gopher eller som papirbrosjyrer. Alt sammen er relativ statisk informasjon med sjeldne oppdateringer. For de fleste bibliotek vil det være enkelt å etablere seg på dette nivået i WWW.

Databasekopling

I tillegg til ren tekstlig informasjon ville også tilby søking i vår egen katalog. For å kunne gjøre dette har vi lagt opp en kopi av vår del av BIBSYS-katalogen i et eget databasesystem . Dernest har vi laget et dataprogram som kopler WWW til databasesystemet. Programmet er bygget over et regelsett som definerer hvordan spørsmål og svar skal se ut for disse 3 funksjonene:

Søking i egen katalog

Søking direkte i katalogen er et av de første valgene under "Informatikkbibliotekets katalog". Valg av denne muligheten leder til et nytt skjermbilde der brukeren kan fylle inn sitt søkebegrep og hvor brukeren også kan se en enkel veiledning i søking. For enkelthets skyld brukes foreløpig databasesystemets egen søkedialog.

Et søk på "computer vision" gir resultatet som er vist i figur 2. Treffene er vist i kortformat som består av trykkeår, tittel og personlig forfatter (om det er tilgjengelig). Hadde det vært mer enn 25 treff, ville de første 25 postene blitt presentert og nederste linje vært en lenke til de neste 25.

Hver enkelt linje i lista er nummerert og nummeret er en lenke til full bibliografisk beskrivelse. Velges en av dem, f.eks. nr 3, gjør programmet en ny henvendelse til databasemaskinen og ber om nøyaktig den posten i fullt format. Figur 3 viser resultatet.

Det spesielle med dette formatet er at en rekke av de bibliografiske elementene er nye lenker som gjør det enkelt å forfølge et søk langs andre akser enn den man startet med. Disse lenkene blir generert hver gang man ber om de bibliografiske opplysningene. De blir ikke lagret, de er dynamiske. Posten har for tiden følgende lenker:

De fire første er nye lenker inn i katalogdatabasen, den siste inn i databasen som inneholder klassifikasjonssystemet. Et klikk på en kode gir verbalbeskrivelse av koden og fra den igjen går det lenker inn i katalogen.

Foreløpig er lenkingen nokså grov, det blir søkt eksakt på samme opplysning i samme felt. Det kan utmerket godt tenkes raffinering av lenkingen til å skille mellom trunkert og eksakt lenking, lenking på en opplysning i et variabelt antall felt, lenking på kombinasjoner av opplysninger fra posten (f.eks klassifikasjonskode kombinert med et eller flere frie emneord), lenking basert på nabosøk i indekser, osv. Dette er valg som må kunne gjøres av sluttbrukeren.

Foruten de bibliografiske lenkene har posten en lenke til BIBSYS som viser utlånstatus. Dessuten er det lenker som viser posten i andre formater, f.eks et med engelske ledetekster, i marc-format eller - om man vil - i BIBSYS WWW-format. Fra den postversjonen kan man lenke seg til BIBSYS sin WWW-søkeskjerm.

Man hopper fra den ene maskinen til den andre uten at brukeren merker noe til maskinskiftet. Påstanden om at nettverket er systemet synes svært riktig under slike forhold.

Browsing

En annen inngang til dataene våre er oppslag i forskjellige registre eller indekser. Man kan her oppgi en grov trunkert søkenøkkel og få se hvor mange treff det er på ordstammene i det registret man søker i. I øyeblikket er det mulig å slå opp i 4 registre:

Kart over biblioteket

Vi kan også vise fram på skjermen til brukeren en arkitekttegning av Informatikkbiblioteket (figur 4). Brukeren kan klikke på områder og få enten tekstlig informasjon om hva slags informasjon eller hjelpemidler som befinner seg der eller et mer detaljert kart der man kan klikke på hyller for å se hvilke bøker som står der. Bøkene stilles opp systematisk og et klikk på hylla viser klassifikasjonssystemets fininndeling på nettopp denne hylla. Fra fininndelingen lenkes det til søk på hyllesignatur i databasen. Det gis også mulighet for å lenke seg til bøker som har denne klassifikasjonen, men som står andre steder i samlingen fordi den i hovedsak handler om et annet emne.

Vi mangler foreløpig muligheten for å vise fram hvor en bok står i samlingen med utgangspunkt i den bibliografiske beskrivelsen.

Grafisk beskrivelse av oppslagsmuligheter

Figur 5 viser en illustrasjon som sluttbrukeren kan få opp på skjermen. Den viser forskjellige innfallsvinkler for oppslag i katalogen og hva som skjer når man følger den ene eller andre metoden. Klikker man f.eks. på firkanten som er benevnt med "Fritekstsøk..." så får man opp samme skjerm som nevnt ovenfor og kan foreta søk.

Tegningen viser at resultatet av et slikt søk forventes å bli en liste av boktitler (du ser bare ryggen på bøkene, men du ser mange).

Fra lista av boktitler kan du plukke én, åpne den for å kikke på tittelbladet og få fyldigere bibliografiske referanser. Dersom dokumentet er tilgjengelig i fulltekst, vil de bibliografiske opplysningene også inneholde en lenke til hele dokumentet eller til abstract (mer om dette nedenfor).

Bruk av klassifikasjonssystem

Vi bruker klassifikasjonssystemet ikke bare som oppstillingssystem, men også som et redskap for emnegjenfinning i samlingen. Dette vil i mange tilfeller bety at et dokument blir tilordnet flere klassifikasjonskoder utover den som plasserer det i hyllene. Problemet til nå har vært at kodesystemet har vært relativt kryptisk å forstå og å bruke for sluttbrukerne. Ved å legge inn klassifikasjonssystemet i en egen database og med lenking fra denne databasen og inn i katalogdatabasen, blir vi i stand til å utnytte verbal-beskrivelsen av klassifikasjonskodene som et kontrollert emneordsregister på en enkel måte. Illustrasjonen viser også at du kan ta utgangspunkt i klassifikasjonssystemet på tre forskjellige måter. Det vi mangler her er foreløpig muligheten for å bevege oss fra det spesielle nivået til det generelle. Når brukeren søker fram en klassifikasjonskode bør hun også få se hele hierarkiet fra toppen og fram til det nivået som er funnet fram, slik at konteksten blir klarlagt. Det bør også være mulig å velge å søke på et mer generelt nivå. Det kan tenkes mer avansert bruk av et klassifikasjonsystem dersom det er fasettert. Det er ikke vårt.

Vi håper at disse måtene å bruke klassifikasjonssystemet på vil gjøre det mer tilgjengelig og brukbart for sluttbrukerne, samtidig som det stiller store krav til bibliotekpersonale i forbindelse med klassifikasjonen. Det er ikke få inkonsistenser vi har oppdaget som følge av disse nye måtene å "angripe" katalogen på.

Samlet betyr integrasjonen av katalog og klassifikasjonssystem, av dynamisk lenking mellom poster i katalogen at det intellektuelle arbeidet som alltid har vært nedlagt i katalogisering og klassifikasjon kommer mye bedre til sin rett i det det blir gjort tilgjengelig for det brede publikum på en måte som er umiddelbart forståelig. Dette burde være en spore til å ta katalogisering og klassifikasjon minst like alvorlig som før, ikke minst i forbindelse med konvertering av kortkataloger og registrering av eldre materiale.

Spesialsamlinger

Ved hjelp av "spesialsydde" lenker (dvs lenker inn i katalogdatabasen) har vi vært i stand til å trekke fram spesialsamlinger som vi vet det er mange spørsmål om, eller som vi ønsker å vise at vi har. Et eksempel på det første er hovedoppgavene avlagt ved instituttet. Disse kan søkes fram for hver enkelt fagseksjon (slik vi vet det spørres etter dem) ved hjelp av de tre frie emneordene hovedoppgaver, informatikk, navn på fagseksjon. Vi har også trukket fram instituttets forskningsrapportserie, tidsskriftene våre og studentrapporter fra spesielle kurs.

En annen samling som vi gjerne vil reklamere litt for, er utlånsvideoene. Hele samlingen søkes fram via en lenke som søker på video i samlingsfeltet i katalogdatabasen.

Fordi spesialsamlingene finnes fram ved bruk av spesielle søkekommandoer i katalogen, vil de derfor også automatisk bli oppdatert når katalogen blir det.

BIBSYS

Vi har en kopling til BIBSYS via en liten lokal presentasjon som forteller hvordan våre bøker kan identifiseres blant bestandsopplysningene i BIBSYS-postene.

BIBSYS-WWW bygger på ideer fra søkeskjermen i bibliotekenes publikumsterminaler (pubsøk), dvs et ledetekstskjema der ett eller flere felter skal fylles ut. WWW-varianten er noe forbedret med mulighet for å fylle ut flere felt og med flere muligheter for booleske operasjoner. Fra BIBSYS-poster kan man bestille lån direkte dersom man er registrert som låner.

Andre databaser og internetressurser

Biblioteket har foreløpig ikke gjort noe systematisk forsøk på finne fram til fagrelevante ressurser på nettet. Derfor er det mest tilfeldig hva vi presenterer. Vi har lagt opp lenker til to baser som i kombinasjon kan gi nok opplysninger til å finne tekniske rapporter innen informatikkfaget i fulltekst. Den ene basen inneholder bibliografiske referanser og abstract til tekniske rapporter, den andre basen inneholder maskinadresser til fritt tilgjengelige fulltekstdokumenter for samme type dokumenter (databasene ligger på maskiner i Australia!).

Vi har også en lenke til en spesialbibliografi innen menneske-maskin-interaksjon.

Endelig har vi noen ressurser som er mer generelle faglig sett:

Det gjøres mange forsøk rundt omkring i verden på å emnekategorisere Internetressurser og vi har laget lenker til noen ganske få, nemlig WWW Virtual Library, Lunds Elektroniske bibliotek og Samarbeidsprosjektet mellom Danmarks Tekniske Bibliotek og Lunds UB2 om å integrere WWW og WAIS.

Bestilling av litteratur - bruk av elektronisk post

Biblioteket har i lengre tid brukt elektronisk post for å gi beskjeder til lånerne. Når bøker eller kopier ligger klar til henting, eller når bøker skal kalles inn, blir beskjed sendt til låneren pr elektronisk post. Dette kan vi gjøre fordi de fleste av våre brukere har elektronisk postadresse og leser slik post daglig.

Denne aktive bruken av elektronisk post har gjort brukerne oppmerksomme nok til at vi oppfordrer dem til å sende oss kopi- og lånebestillinger på samme måte. I de terminalomgivelsene våre brukere har, er dette meget enkelt. De kan ha ett vindu åpent mot et epost-program og ett mot en eller annen referansedatabase eller kanskje de har fått et elektronisk tips fra en kollega i utlandet. Da er det bare å "klippe" referansen fra det ene vinduet og "lime" den inn i et elektronisk brev til biblioteket som igjen klipper opplysninger fra bestillingen og bruker dem som søkebegreper i sine lokaliserings- og bestillingsbestrebelser.

Planer

Når man arbeider med slike verktøy som Mosaic og WWW, dukker det opp ideer til forbedringer og utvikling hele tiden. Dels ser man det gjennom sin egen bruk, dels plukker man ideer fra andre nett-tjenester som kan komme fra helt andre steder enn bibliotek og vi får forslag fra interesserte brukere.

Informatikkbibliotekets presentasjon i Mosaic har gått gjennom flere stadier fram til det det er i dag, og vil helt sikkert utvikle seg videre. Noen planer har vi, andre omlegginger vil helt sikkert dukke opp under arbeidet.

Implisitt søking

Vi vil i forbindelse med presentasjon av spesialsamlinger legge opp til søking som har spesialsamlingen som underliggende søkekriterium. For eksempel kan man i skjermen som presenterer hovedoppgavene gi brukeren en mulighet for å skrive inn eget søkebegrep. Dette blir så implisitt AND-kombinert med et søkebegrep som finner alle hovedoppgaver.

Tilsvarende (ikke likt) opplegg kan tenkes for andre spesialsamlinger, f.eks. videosamlingen, Research Reports osv.

Kopling til abstract og fulltekst

I en egen database har biblioteket startet registrering av abstract til eldre Research Reports fra IFI. Vi har mottatt enkelte hovedoppgaver fra studenter i elektronisk form. På dette grunnlaget eksperimenter vi med å lage lenker fra de bibliografiske referansene i katalogen til abstract i en annen base og til fulltekst i egne filer. I et samarbeid med instituttet vil vi så seinere etablere avleveringsordninger for hovedoppgaver og forskningsrapporter i elektronisk form (i fulltekst) og lage en fornuftig kopling fra de bibliografiske registreringene i BIBSYS. Dermed knyttes den forbindelsen mellom katalogdata og fulltekst som ofte mangler i nettverktjenester.

Ressurssanking

Til nå har biblioteket konsentrert seg om å tilby sine egne informasjonsressurser i form av bøker og tidsskrifter og spesialsamlinger. Etterhvert som tiden tillater det vil vi nå gå mer aktivt ut på nettet og finne fram ressurser som er relevante for de enkelte fagseksjonene. På denne måten får vi integrert interne og eksterne informasjonsressurser.

Bedre grafikk

Informatikkbibliotekets bruk av WWW er først og fremst tekstlig. Inspirert av arbeidet som har vært drevet gjennom "Boghus"-prosjektet ved Risø National Laboratory i Damark, ville det vært svært interessant å utvikle et mer grafisk grensesnitt. Dette krever imidlertid en kompetanse som vi ikke er i besittelse av foreløpig (kognitiv psykologi, typografi, semiotikk og tegning).

Oppsummering

De nye verktøyene åpner helt nye muligheter for bibliotekene til å vise fram sine samlinger og å få informasjonsressursene i omløp. Det vil si at biblioteket kan legge vekt på informasjonsformidlerrollen i en helt annen grad enn tidligere. Verktøyene åpner også for at lokalbibliotekene kan tilpasse sine tjenester sitt eget sluttbrukermiljø og ikke avgrense informasjonsformidlingen til hva det sentrale informasjonsforvaltningssystemet måtte ha å tilby. Det sentrale systemet vil (i hvertfall i nærmeste framtid) være begrenset til forvaltning av egne samlinger, mens lokalbibliotek vil ha langt mer omfattende tjenester å tilby.

Informatikbiblioteket har vist at det er mulig å sy sammen sentrale og lokale tjenester der det for brukeren spiller mindre rolle om hun vet hva som er hva. Skal andre lokalbibliotek etablere de samme tjenestene forutsetter det at det utvikles lettbrukte verktøy som setter dem i stand til å legge opp egne ressurser.

På de fleste steder ved UiO har ikke sluttbrukerne det samme forholdet til edb-verktøyenes muligheter som de har ved IFI og USIT. Mange utnytter PCen utelukkende som skrivemaskin. Men ved å tilby utvidete tjenester på nettverket kan biblioteket bli en brobygger mellom sluttbrukeren og det hav av nettverktjenester som er og blir tilgjengelig. Biblioteket er noe trygt, godt og nært som sluttbrukeren kjenner og har et forhold til fra gammelt av.

Forutsetningen er at biblioteket blir flinke nettbrukere selv og setter seg selv i stand til å finne fram de ressursene som sluttbrukerne virkelig har nytte av.

Informatikkbiblioteket v/ Knut Hegna ( knut.hegna@ub.uio.no )