Forelesningen er ledsaget av lysark som starter på adressen:
http://www.ifi.uio.no/~knuthe/fk/foil1.html.
Det er mange som mener at en av de tingene som egner seg best for å legge ut på Internett er faktaorienterte opplysninger, slik man finner dem i leksika. Opplysningene i et leksikon endrer seg så raskt, når en ny utgave kommer er den gamle ubrukelig. Det er derfor uinteressant å ha mange forskjellige utgaver lagret.
Jeg er bare delvis enig i en slik påstand. For det første fins det endel "evige sannheter", for det andre er et godt leksikon et speilbilde av sin tid og kan leses som det. For å illustrere det i forhold til det som er emnet for denne forelesningen, vil jeg ta for meg hva enkelte leksika fra forskjellige tider i dette århundret har å si om enkelte ord og uttrykk som i dag er en del av vårt daglige vokabular.
NESTE
Jeg har tatt for meg fem leksika:
Man skulle kanskje tro at omfanget av et allment leksikon bare ville øke og øke i takt med økningen i kunnskapsmengden, men her har det omvendte skjedd, om vi bare tar hensyn til antall sider og bind. Et leksikon er som sagt et speilbilde av sin tid, og kanskje 15000-25000 sider er omtrent det som skal til for å speile hva tiden - eller leksikonredaktørene - er opptatt av og mener er viktig.
- Salmonsens konversationsleksikon
- er et dansk/norsk leksikon som ble utgitt i årene 1915-1930. Det er på 26 bind, hver på over 1000 sider.
- Aschehougs konversasjonsleksikon 4.utgave
- utgitt i årene 1955-1961. Det er på 18 bind, ca 1000 sider i hvert bind.
- Aschehoug konversasjonsleksikon 5.utgave
- utgitt i årene 1968-1972. Det er på 19 bind, ca 1000 sider i hvert bind.
- Store norske leksikon 2.utg
- utgitt 1986-1989. 14 bind a ca 700 sider.
- Store Norske leksikon 3.utg
- utgitt 1996-1998, det er på 15 bind, hvert på ca 650 sider
Hva skriver disse leksika om data, informasjon, IT, regnemaskiner, kalkulere, digital, EDB, programmering, osv ? Det forundrer vel neppe at utviklingen gjenspeiles nokså tydelig.
NESTE
Dette kan være en passende inngang til forståelse av ordet "digital" eller til det engelske "digit" som oversettes til siffer på norsk, pluss noen andre ord som vi bruker uten å tenke videre over opprinnelsen.
- data
- (lat., Flertal af Datum, givne Ting, Tidsangivelser, Kendsgerninger, Fakta. ... Se i øvrigt datum.
- digital
- (lat.) anvendes i Lægevidenskaben om saadanne Haandgreb, som udføres med Fingrene uden instrumental Hjælp (...). Dernæst anvendes ogsaa d. som Betegnelse for at en Sygdom har sit sæde i Fingrene.
"Digitus" er latin og betyr "finger" el. "tå". "Digital" henspiller på det som har med fingrene å gjøre og det er sannsynligvis det første regneredskapet mennesket har hatt, regning med fingrene. Denne "regnemaskinen" er fortsatt i bruk, ikke minst som redskap ved telling. Fingrene er en ting, men med fingrene og tær kommer man ikke lenger enn til 20. Det har derfor vært nødvendig å ta i bruk andre ting for å telle, f.eks flere personers hender og føtter eller viss det ikke har vært tilgjengelig : steiner. Bruken av stein i beregninger har gitt oss uttrykket kalkulere, som kommer av det latinske ordet for småstein, calculus.
Man kunne også skjære snitt i en pinne eller i et bein for å telle. Det er funnet bein som er 20-30 tusen år gamle som er tydelige regnskaper over fangete dyr av forskjellige arter.
Det overrasker kanskje ikke at det latinske ordet for å føre regnskap er cum-putare - som vi finner igjen i det engelske computer.
Mennesket har alltid ønsket å gjøre lettere det tidkrevende rutinearbeidet som vanlig regning er. Selv om vi vel fortsatt bruker fingrene av og til, ja bruken kan vel telles på en hånd i løpet av en måned, så har det vært behov for andre redskaper.
NESTE
Her står Abakus - regnebrettet - i en særstilling. Det er en direkte videreføring av regning med småstein på brett. Regnebrettet har vært brukt i Kina og Japan i ca 1000 år, men det er eldre enn det, trolig mer enn 2000 år. Ikke bare er det flere tusen år gammelt, det brukes i store deler av verden i dag også. For ikke mer enn 30 år siden opplevde jeg i Russland en kassadame som kontrollregnet på en abakus etter å ha tastet inn og summert på det elektriske kassaapparet.
Regnebrettet er meget effektivt. I en veiledning i bruk av den kinesiske abakus, sies det at en førstegrads abakusoperatør har greidd å summere 10 tisifrete tall på under 15 sekunder. Vi ville kanskje greidd å taste inn 3 av tallene på en kalkulator på samme tiden - med litt øvelse får jeg nesten si : jeg greidde å addere 3 tisifrete tall på 30 sekunder.
NESTE
Abakusen er såvidt omtalt i Salmonsens leksikon. Andre interessante oppslagsord er:
Så følger en detaljert beskrivelse av virkemåten til tannhjulsdrevete regnemaskiner, hvordan tennene griper inn i hverandre osv. Her er vi nødt til å gripe inn og utfylle Salmonsens leksikon en smule.
- Information
- (lat.) Undervisning; Efterretning, Besked; Informator, Lærer, Huslærer, Hovmester; informere undervise, give Underretning.
- Regnemaskine
- Aritmometer, Aritmograf, tjener til mekanisk udførelse af Regninger. Der eksisterer en Mængde forskellige Konstruktioner: (her henvises til en tyskspråklig bok utgitt i Moskva i 1896 for en oversikt). Regnemaskine er allerede konstruert av Pascal og Leibniz.
Det var under den europeiske renessansen at behovet for omfattende beregninger dukket opp gjennom utviklingen innenfor astronomi og matematikk. Fra 1500-tallet - omtrent samtidig med at romertallene måtte vike for de nye talltegnene - forsøkte vitenskapsmennene å gjøre de nødvendige beregningene raskere og ikke minst sikrere.
NESTE
Et tidlig eksempel på et slikt regnehjelpemiddel er Napiers staver eller linjaler. John Napier var en engelsk matematiker som levde fra 1550 til 1617. Stavene hans kan brukes til å multiplisere sikkert og prinsippet er at et gangstykke blir delt opp i mindre gangestykker og så summerer man resultatet av disse multiplikasjonene.
Et annet hjelpemiddel er også basert på arbeid av John Napier med logaritmer. Det er regnestaven.
Den engelske matematikeren Edmund Gunter (1581-1626) la gjennom sitt arbeid med Gunters linje eller skala grunnlaget for regnestaven. Med regnestaven kan man utføre regneoperasjoner: multiplikasjon, divisjon, potensering og rotutdragning. Regnestaven består av to skalaer med logaritmisk inndeling som kan skyves ved siden av hverandre. To tall multipliseres ved at man adderer de lengdene som svarer til de gitte tall og de divideres ved at man subtraherer lengdene. Regnestaven gikk ut av praktisk bruk i 1970-årene og ble erstattet av elektroniske kalkulatorer.
Men det er fortsatt veldig lite mekanikk forbundet med hjelpemidlene. Man må på en måte gjøre alt selv. Her kommer utviklingen i et annet fag inn som et viktig bidrag i datamaskinens utvikling: i urmakerfaget ble finmekanikken stadig forbedret. På 1500-tallet ble det utviklet noe som ble kalt podometer som har sine ideer fra dette faget. Det var en pendelmekanisme som ble festet til en hest eller en mann og som registrerte hvert skritt på et telleapparat, det ble brukt som avstandsmåler. Det geniale var at det var en overføringsmekanisme fra et tannhjul som registrerte en-ere til et tannhjul som registrerte ti-ere osv.
Den første regnemaskinen med noe mer avansert mekanikk ble laget av Wilhelm Schickard (1592-1635). I 1623 skrev han til astronomen Johannes Kepler: ... jeg har konstruert en maskin som umiddelbart og automatisk regner med de oppgitte tallene, adderer, subtraherer, multipliserer og dividerer ... Du vil sikkert lyse opp når du ser hvordan den setter tall i mente fra tiere eller hundreder, eller også trekker dem fra i subtraksjon...". Han kalte maskinen sin for regneur, med klar adresse til urmakerfaget. Den fantes bare i ett eksemplar og ble ødelagt i en brann i 1624.
NESTE
Derimot fins fortsatt på museer en maskin som ble laget av matematikeren Blaise Pascal i 1642. Den ble kalt "Pascaline". Maskinen kunne addere og subtrahere.
NESTE
Helt på slutten av 1600-tallet konstruerte Leibniz en maskin som kunne utføre alle fire regneartene ved bruk av rent mekaniske hjelpemidler. Opp gjennom 1700-tallet skjedde det en kontinuerlig utvikling ut fra Pascals og Leibniz' konstruksjoner. Den industrielle revolusjon (fra begynnelsen av 1800-tallet) førte til et sterkt behov for sikre utregninger, f.eks i forbindelse med handel.
NESTE
En variant som også er nevnt i Salmonsen er aritmografen. Informatikkbiblioteket har en slik i sin samling.
NESTE
Regnekverna ble oppfunnet av svensken Willgodt Odhner og produsert i et stort antall fra ca. 1890. Den ble mye brukt til beregninger i kontorer inntil lommekalkulatorens inntreden ca 1975. Jeg har ikke brukt den selv, men jeg husker det var en terminalstue i matematikkbygget i første halvdel av 70-tallet som var utstyrt med en rekke slike til bruk for studenter som studerte statistikk.
Matematiske tabeller spilte en helt annen rolle på 1800-tallet enn de gjør i dag. Stadige feil i slike manuelt utregnete tabeller, inspirerte Charles Babbage (1791-1871) til å lage en maskin som kunne lage tabeller automatisk og riktig. Hans ambisjon var å lage en maskin som kunne beregne alle verdier av et polynom opp til sjette grad for N=0,1,2,3, ... Han kalte den "The difference engine".
Mens Babbage arbeidet med den fikk han ideen til The analytical engine. I motsetning til The difference engine var den en generell maskin som kunne programmeres. Den ligger i design tett opp til Mark I maskin fra 1944. Han fikk sannsynligvis ideen fra matematikeren Ada Lovelace som i 1833 utarbeidet grunnprinsippene for dataprogrammering.
NESTE
Han ble også inspirert ved å observere en vevstol som var oppfunnet av franskmannen Joseph Marie Jacquard. Skaftene på vevstolen ble styrt av hullkort som var montert i sirkel og dermed kunne man veve et gjentagende mønster uten feil.
NESTE
The analytical engine ble Babbages livsmål og han arbeidet på den sammen med før nevnte Ada Lovelace - forøvrig datter av dikteren Lord Byron - fram til sin død i 1871. Maskinen ble ikke fullført, men er grundig dokumentert av Ada Lovelace og grunnen til at jeg kan vise bilde av den her er at Science Museum i London har bygget den i forbindelse med 200-årsjubiléet for Babbages fødsel.
Når dette er sagt, så skulle bildet være fylt ut tilstrekkelig for den tiden da Salmonsens leksikon utkom. Vi hopper derfor fram i tid til neste leksikon for å se om det har skjedd noe nytt.
NESTE
Og her kan det være på sin plass å nevne en maskin som ble bygget ved Astrofysisk institutt i tidsrommet 1934-37 under ledelse av professor Rosseland. Det var en analogmaskin - en såkalt differensialanalysator - og den var inspirert av en liknende maskin konstruert av Vannevar Bush ved MIT.
- Data,
- flertall til datum (s.d), brukes dels om tidspunkt, dag, dels om de fakta, kjensgjerninger som vedkommer en eller annen sak.
- digital
- ordet står ikke nevnt !
- EDB
- står ikke nevnt
- elektroniske regnemaskiner
- se matematikkmaskiner
- Informasjon
- (lat.), 1) undervisning (...) 2) opplysning, underretning (særlig fra offisielt hold) ... 3) Spesielt betegner i telefon- og radioteknikken informasjon de meldinger som skal overføres, gjennom telefonlinjer eller andre sendekanaler. ...
- matematikkmaskiner
- maskiner som kan utføre matematiske beregninger mer eller mindre automatisk. Mer vanlig er betegnelsen regnemaskiner (s.d.).
- programmering
- (også kalt matematisk p.) er betegnelsen for en gruppe matematiske metoder som anvendes for å bestemme de verdier for et sett av gjensidig avhengige størrelser som optimaliserer en gitt funksjon av disse størrelser. ...
- regnemaskiner
- brukes til å utføre regnearbeider raskt og mest mulig feilfritt. Enklere typer virker rent mekanisk, selv om operatørens arbeid til dels er lettet ved at en elektrisk hjelpemotor driver de mekaniske komponenter. Mer kompliserte og helautomatiske regnemaskiner bygges nå som elektromekaniske (rele-) eller elektroniske maskiner. Det fins to hovedtyper: siffer- og analog-regnemaskiner.
Maskinen ved Astrofysisk institutt var en av tre i Europa (de to andre i England). Da krigen kom var tyskerne meget interessert i få tilgang til maskinen, men dette ble hindret av professor Rosseland som tok vekk vitale deler og grov dem ned i hagen ved Observatoriet.
I dag ligger mesteparten av maskinen nedpakket på Astrofysisk institutt, men noe av den er utstilt på Teknisk museum.
Det viktigste som skjedde i det neste tidsrommet var at man tok i bruk elektrisitet, dels ved at elektromotorer ble tatt i bruk for å drive mekaniske regnemaskiner (slutt på å sveive seg fram til resultatet), men viktigere er det at mekanikken ble erstattet av elektriske komponenter, dvs releteknikk. (Jeg kan nevne at det kassaapparatet jeg hadde sommerjobb ved på Ekeberg Camping rundt 1970 var drevet med elektromotor, men når strømmen gikk - ikke så sjelden - fant vi fram sveiva og fortsatte arbeidet).
NESTE
Forskjellige miljøer arbeidet parallelt og tildels i hemmelighet (dette var en førkrigs- og krigstid). Det kan kanskje være vanskelig å fastslå, hvem som var først, men æren tillegges ofte amerikaneren John V. Atanasoff. Han bygget en elektronisk, digital datamaskin - kalt ABC i 1942. Andre tillegger den tyske ingeniøren Konrad Zuse å ha laget den første hel-elektroniske datamaskinen som kom i praktisk bruk - Z3 i 1941, men dette kom ikke fram før lenge etter krigen.
Så går det slag i slag med med Howard Aikens Mark 1, ENIGMA, ENIAC, EDVAC, UNIVAC og de norske NUSSE (Norsk Universal Siffermaskin, Selvstyrt Elektronisk) og Frederic. Men før dette var det skjedd viktig teoretisk arbeid i datamaskinkonstruksjonen. To store navn her er Alan M. Turing og John v. Neumann. Disse la grunnlaget for informatikken som vitenskapelig disiplin.
Det neste store skrittet teknisk sett - er at de elektriske releene og radiorørene blir skiftet ut med transistorer i begynnelsen på 1960-tallet og på slutten av samme tiår ble de integrerte kretsene introdusert. Samlet gjorde dette maskinene mindre og billigere og dermed var grunnlaget lagt for større spedning av datamaskiner, faktisk i den grad at datamaskiner kunne bli folks personlige redskap. Dermed er det naturlig å se hvilken beskrivelse som gis i leksikonet fra midten av 1980-tallet.
NESTE
Deretter følger 37 forskjellige oppslagsord som har data som prefiks: dataavtaler, databehandling, datakraft, datakommunikasjon, datakriminalitet, datamaskin, datasats, osv osv. Dette gjenspeiler det samfunnsmessige gjennomslaget for datamaskiner. Det er ikke lenger en disiplin for spesielt interesserte.
- Data,
- eg flertall av datum (lat. noe som er gitt). I dagligtale kjensgjerninger, faktiske opplysninger, f.eks. personlige data som alder, høyde o.l. I forbindelse med databehandling betegner data enhver fysisk representasjon av opplysninger, viten, meninger etc. i motsetning til innholdet, som kalles informasjon. Representasjonen kan bestå av tekst (skrift på papir) av lyd-, lys-, eller elektriske signaler, i hullmønstre på hullkort m.m. Mens data kan behandles maskinelt og overbringes mekanisk, kreves det tenkende vesener for forståelse av den informasjon som er representert.
Det henvises i denne artikkelen til informatikk som opptrer for første gang i de leksika vi ser på. Men før det står også et oppslag på
- digital
- (adj. fra eng. digit, siffer, eg. desimalsiffer, oppr. fra lat. digitus, finger). Motsetningen til digital er analog, se f.eks analogteknikk. Digital brukes særlig om data, maskiner og måleinstrumenter, som f.eks. digitalur osv. (5-6 ytterligere oppslag på digital relatert til edb).
- EDB eller edb,
- forkortelse for elektronisk databehandling, databehandling i hovedsak utført ved hjelp av elektronisk utstyr.
- elektronisk databehandling,
- fork EDB, databehandling i hovedsak utført ved hjelp av elektronisk utstyr, spesielt datamaskiner.
- elektroniske regnemaskiner,
- tidl. betegnelse på datamaskiner (s.d.)
- elektronisk post,
- meldinger formidlet ved at to datamaskiner kobles sammen når den ene ringer den andre og avleverer "brevet". ...
NESTE
- informasjon
- (lat.), undervisning, underretning, opplysning, viten. I elektronisk databehandling skiller man mellom data og informasjon. Dette skillet svarer til det man trekker mellom bokstavrekken som gir et ord form på papiret, og ordets faktiske betydning. ...
- informasjonsteknologi
- teknologi som inngår eller som kan inngå i informasjonssystemer (udefinert): telefoner, satelitter, antenner, datamaskiner osv.
- informatikk
- (fra fr. informatique el. eng. informatics)(eng. computer science), vitenskapen om teorier og metoder i elektronisk databehandling, med unntak for de fysiske prosessene i de ulike maskinkomponentene under selve databehandlingen. På bakgrunn av konsekvensene databehandlingen har for samfunnet, kan man også snakke om samfunnsinformatikk, vitenskapen om den elektroniske databehandlingens samfunnsmessige konsekvenser.
- personlig datamaskin
- komplett, generell mikrodatamaskin med relativt lav pris og ytelse, beregnet på å dekke én brukers databehandlingsbehov. Den første personlige datamaskinen i utstrakt bruk var Apple II, som kom i 1977. (...)
- regnemaskiner
- maskiner til løsning av beregningsoppgaver. Kan inndeles i to hovedgrupper, digitale og analoge regnemaskiner som undertiden kombineres (hybride regnemaskiner). ... (halv lang artikkel som bl.a. henviser til datamaskiner)
NESTE
I Informatikkbiblioteket har vi en Apple II maskin (riktignok uten skjerm), men enda mer interessant er det at vi har en norsk PC, levert av Norsk data. Den er fra 1984 og kostet ny over 40 000 kr. Den har 128 KB RAM (vanlig i dag 32 MB) og to diskettstasjoner til disketter som kunne lagre hele 320 KB (den siste disketten jeg brukte kunne lagre 1,4 MB). Maskinen hadde ikke harddisk i utgangspunktet, men er utvidet med en 32 MB harddisk og der er det blant annet lagret en simula-kompilator.
I tiden framover er hovedtrekkene at maskinene får større beregningskapasitet, de blir raskere, de blir mindre og de får større lagringskapasitet på mindre plass.
Men det er én viktig ting til som skjer og det vil gå fram av noen av oppslagsordene i neste leksikon.
NESTE
Så følger rundt drøye 40 oppslag på data. Noen flere enn i forrige utgave av leksikonet, ett av dem som er kommet til er datavirus.
- data*
- (eg. flertall av datum, 'noe som er gitt').
1. I daglig tale kjensgjerninger, faktiske opplysninger, for eksempel personlige data som alder, høyde, o.l.
2. I forbindelse med databehandling betegner data enhver fysisk representasjon av opplysninger, viten, meninger etc i motsetning til innholdet, som kalles informasjon. Representasjonen kan bestå av tekst (skrift på papir), av lyd-, lys-, eller elektriske signaler, i hullmønstre på hullkort m.m.
Data som behandles elektronisk går mer og mer over til å representeres digitalt (binært), mot tidligere analogt.
Mens data kan behandles maskinelt og overbringes mekanisk, kreves det tenkende vesener for forståelse av den informasjonen som er representert.
Så følger 24 oppslagsord med 'digital' som prefiks. Her er noen: digital lydkringkasting,digital radiografi, digital telefonsentral, digital-TV.
- digital *
- (av lat. 'finger', 'tå'), som har med tall eller diskrete enheter å gjøre. Digital brukes særlig om data, se digitaldata og om maskiner og instrumenter som anvender eller behandler digitaldata. Se også digitalteknikk.
Artikkelen som følger går inn på den historiske utvikling av Internet og de viktigste nett-tjenestene. Dessuten fins det nå oppslag på helt nye ord: browser, nettleser, nettlos, nyhetsgrupper, nettprat, osv alle knyttet til bruken av Internett.
- EDB
- forkortelse for elektronisk databehandling, databehandling (s.d.) i hovedsak utført ved hjelp av elektronisk utstyr.
- elektronisk post,
- e-post, e-mail, system for utveksling av elektroniske dokumenter, brev og meldinger mellom geografisk atskilte datamaskiner. Meldinger som skal sendes legges i en elektronisk konvolutt, påføres adresse og sendes via telenettet og elektroniske postkontorer til riktig mottager. ...
- elektronisk publisering,
- offentliggjøring av informasjon ved hjelp av elektroniske medier, som f.eks Internett eller CD-ROM ...
- elektroniske regnemaskiner
- er ikke nevnt
NESTE
- informasjon
- (av informere), opplysning, underretning, viten formidlet ved hjelp av ulike former for kommunikasjon mellom mennesker.
I elektronisk databehandling skiller man mellom data og informasjon. ...
- Informasjonsteknologi,
- IT. teknologi der informasjon bearbeides, lagres og formidles som tekst, lyd eller bilder i digital form. ...
- informatikk
- ... vitenskapen om strukturen, driften og anvendelsen av datamaskiner og datamaskinsystemer. Informatikk har med konstruksjon av maskinvare og programvare å gjøre, samt teori tilknyttet matematiske algoritmer, datastruktur, kunstig intelligens m.m. ...
- Internett,
- Internet, et verdensomspennende nettverk for datakommunikasjon og informasjonsspredning, ofte forbundet med populære betegnelser som "cyberspace" og "informasjonsmotorveien". ...
Historikken er nå flyttet under oppslagsordet PC og Apple og Mac-er er fjernet fra historikken . Her står det bare om IBM og Microsoft. Det er kanskje lurt med flere leksikonutgaver, tross alt ?
- personlig datamaskin
- PC, komplett, generell mikrodatamaskin med relativt lav pris og ytelse, beregnet på å dekke én brukers databehandlingsbehov. Se PC.
Artikkelen har en særlig behandling av programmering innenfor EDB. Dessuten oppslag på andre ord som har med programmering å gjøre: programmeringsspråk, programmeringsverktøy, programvare.
- programmering,
- det å utforme et program eller en fast plan.
- regnemaskiner,
- ord for ord samme definisjon som i forrige utgave.
NESTE
Prosessorenheten består av mindre prosessorer som tar seg av henholdsvis
Det indre lageret er som en stor matrise med nummererte celler der data kan lagres. Nummeret på cellen er også dens adresse. Ved hjelp av adressen kan prosessoren hente data direkte ut uten å måtte lese matrisen fra starten. Lageret kalles derfor direkte lager eller på engelsk Random Access Memory (RAM).
Ytre lager fins det mange varianter av:
Men datamaskinen trenger å få data inn i systemet og den trenger å ha muligheten til å presentere resultatet av prosesseringen:
Innenheter som tastatur, mus, mikrofon, måleinstrumenter, scannere, strekkodelesere, alle brukes de til å forsyne programmene med data.
Utenheter som skjerm, skriver, plotter, høyttaler brukes til å gi oss tilbakemeldinger fra datamaskinen.
Språket ble utviklet på 60-tallet, av to personer som begge har sterk tilknytning til IFI. Språket heter Simula og de to personene er Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl.
Simula er verdens første objektorienterte programmeringsspråk og det er bare en arbeidsulykke for lang tid siden som gjør at det ikke er det ledende språket i verden. Men her på instituttet har det vært undervist i Simula som hovedspråk helt til 1998. Fra dette semesteret er det Java, som er sterkt Simula-inspirert. Det skal vi ikke glemme.
NESTE
