Se egen beskrivelse og detaljbilder.
[Gave fra forskningsbibliotekar Bjarne Andersson, Roskilde Universitetsbibliotek, Danmark som forteller:
Næ, det kan du ikke - sagde han i telefonen - for alle de maskiner vi tager
tilbage, dem smadre vi, for at de ikke skal komme ud på markedet igen. De
er jo praktisk taget uopslidelige. Efter en del parlamenteren frem og
tilbage inviterede han mig hjem til sig selv. Det viste sig at han havde
kælderen under sin villa fyldt med gamle regnemaskiner - et helt lille
privat museum. Jeg fik lov til at købe tre af ham, hvoraf dette er den ene.
Jo, det var i 1964. Min kæreste arbejde i Københavns Kommunes
administration hvor de brugte Facit regnemaskiner. Af og til kom der en
gammel tekniker fra Facit og lavede service på maskinerne - smurte
tandhjul, justerede knapper osv. Når kontoret købte nye maskiner, så tog
han de gamle med sig. Da jeg hørte om dette så tog jeg kontakt med ham via
min kæreste, for at høre om jeg kunne købe en af de kasserede maskiner. Jeg
var lige startet på sociologistudiet på Københavns Universitet, hvor man
gik heftigt ind for "moderne" empirisk sociologi (dvs. masser af tal og
ditto bearbejdning).
Den engelske matematikeren Edmund Gunter (1581-1626) la gjennom sitt arbeid med Gunters linje eller skala grunnlaget for regnestaven.
Med regnestaven kan man utføre numeriske regneoperasjoner: multiplikasjon, divisjon, potensering og rotutdragning.
Regnestaven består av to skalaer med logaritmisk inndeling som kan skyves ved siden av hverandre. To tall multipliseres ved at man adderer de lengdene som svarer til de gitte tall og de divideres ved at man subtraherer lengdene.
Regnestaven gikk ut av praktisk bruk i 1970-årene og ble erstattet av elektroniske kalkulatorer.
Se også: http://www.giovannipastore.it/index_english.htm
[Gave fra professor Rolf Nordhagen, USIT]
Her er en Sinclair kalkulator og en kalkulator fra Digital innebygget i en linjal.
[Gave fra professor Rolf Nordhagen, USIT]
Innkjøpt ca 1973. Maskinen ble brukt til statistiske beregninger i forbindelse med laboratoriearbeid.
Programmer ligger lagret på kassettbånd. Dataene må tastes inn.
[Gave fra Avdeling for mikrobiologi, Farmasøytisk Institutt.]
Papirhullbåndet inneholder en Fortran-kompilator for Dec 1. Hullkortene er blanke. Magnetbånd med leveranse av bibliografiske referanser fra British Library til Universitetsbiblioteket på 80-tallet. Båndet er 9-spors med 800 BPI (bytes pr inch) og med en lengde på 600 fot. Teoretisk skal den da kunne lagre 5,7 MB.
I praksis noe mindre fordi dataene måtte deles opp i passende lese-størrelser (f.eks. 2048 tegn) og mellom hver del var det et Inter-Record-Gap på en halv tomme. Dette båndet er på langt nær fylt opp, det inneholder 2264 bibliografiske poster med en gjennomsnittsstørrelse på 800 tegn (~ 1,7 MB). De logiske postene er lagret gjennomløpende i de fysiske delene.
UBO mottok slike data ukentlig også fra Library of Congress. Dataene ble lagt opp i en intern database og brukt for å spare katalogiseringsarbeid i biblioteket.
Høsten 1979 ble det installert en maskin av typen NORD 10/S fra Norsk Data ved Universitetsbibliotekets hovedavdeling på Drammensveien.
Den var direkte koblet til DEC10 på Blindern via fast telefonlinje og alle terminaler gikk via denne maskinen (konsentratorfunksjon). Også hullkortleser og hurtigskriver var tilknyttet NORD 10-maskinen.
Terminal med akustisk modem (300 baud). Man ringer opp datamaskin, hører etter at man får pipetonesignal og skynder seg å legge telefonrøret i muffene. Et par slag på retur-tasten gir så forbindelse.
Denne maskinen - som er fra fakultetsbiblioteket på Matnat - ble brukt til søking i eksterne kommersielle databaser, til demonstrasjoner av UBs nasjonale tjenester ved oppsøking av brukere. Den kan bare benyttes med telefoner som har et rør som passer i muffene.
Kompatibel med IBM PC. Intel 8086 prosessor. Produsert av Columbia. 128 KB RAM. 2 x 320 KB 5.25" floppy. Pris: 40 450 kr.
Maskinen ble levert i 1984 og er seinere utvidet med et TECMAR Captain Multi-function Harddisk Board på 32 MB og Ram er utvidet til 640 KB.
Maskinen har SIMULA-kompilator !
[Gave fra forsker Håvard Hegna, Norsk regnesentral]
En demontert 40 MB (40 millioner tegn) harddisk for Macintosh (1990) og en komplett 20 MB (1988). Merk at den fysiske størrelsen er nokså lik.
Dagens (2003) harddisker kan inneholde rundt 50 GB, men er ikke vesentlig større.
Prosessor R3000 , oppgradert til R4000. 32 MB RAM. Pris: 80 000-90 000 kroner.
En av de første Silicon Graphics maskinene som Institutt for Informatikk kjøpte (1990). Den ble tatt ut av bruk i 1995.
Kjører operativsystemet DOS 2.1 og har programvare for tekstbehandling, kalender, adressebok og regneark. Den veier under et halvt kilo og kan koples til skriver/nettverk.
[Gave fra professor Rolf Nordhagen, USIT]