Dette heftet er skrevet som et kurshefte i Cibachromekopiering i Studentenes Fotoklubb. Det forutsetter egentlig ingen forkunnskaper i kopiering, men det er en fordel å vite hva de ulike instrumentene i et mørkerom heter. Jeg håper at dette vil være en inspirasjon for deg til å sette i gang og lage dine egne fargebilder. Det er slett ikke så vanskelig som mange tror. Hvis du vil lage bildene dine hjemme, vil Cibachrome være mindre krevende med tanke på plass og varmtvann enn f.eks. svart-hvitt.
Så vil jeg si takk til Berit Hatten og Runar Jørgensen for verdifull korrekturlesing og til Dag Thrane som har kommet med nyttige tilleggstips om den mer tekniske siden av kopieringen. Uten disse korreksjonene fra de tre nevnte, hadde ikke dette heftet hatt den kvaliteten det forhåpentligvis har nå.
Og så kan jo leseren studere bildeeksemplene og se om de synes at jeg har klart å følge mine egne råd...
1 Elementær fargeteori for fargekopister
Alle farger har en såkalt komplementær farge. Denne har den egenskapen at hvis man blander like deler av den opprinnelig fargen og den komplementære, får man grått.
Vi har tre grunnfarger i et fargehode: gult, cyan (turkis) og magenta (burgunder). Heretter vil dette bli omtalt som hhv. Y, C og M. Styrken blir angitt ved et tall. Et høyere tall indikerer mer av denne fargen. Ved å tilsette en av disse, eller en kombinasjon av ulike styrker av to av dem, kan en påvirke fargen i et bilde. Fargene er avstemt slik at en kombinasjon av like deler av to av dem alltid er det komplementære til like mye av den tredje. Hvis man f.eks. blander 10Y og 10M, er dette det komplementære til 10C.
Dette medfører også at hvis man tilsetter litt av alle fargene, er dette det samme som å tilsette like mye grått som den laveste av filterverdiene. Minst ett filter skal altså alltid stå på null hvis man ikke er spesielt interessert i å senke lysstyrken i bildet.
Hvis man vil ha mer eller mindre av en gitt farge i et bilde, endres intensiteten av denne fargen etter følgende tabell:
Bildet er for Hvordan endre ved å øke eller minske --------------------------------------------------------- gult mindre gult M og C Y blått mer gult Y M og C magenta mindre magenta Y og C M grønt mer magenta M Y og C cyan mindre cyan Y og M C rødt mer cyan C Y og M
Hvor mye man skal ta av hver farge, må man finne ut etter hvert, men det er ingen grunn til å være beskjeden. 10 enheter av en farge er ikke stort mer en enn en anelse. Hvis det er snakk om kraftige endringer, må man opp i 30-40 enheter.
Alt dette har tatt utgangspunkt i positiv kopiering. Hvis man skal kopiere fra negativ, blir forholdet det motsatte. Hvis man synes at bildet er for gult, skal det tilsettes mer gult osv. Enhetene skal også halveres for negativ kopiering. Hvis korreksjonen er +10Y for et lysbilde, ville tilsvarende korreksjon være -5Y for et negativ.
Papirene har litt ulike egenskaper, alt etter produksjonsnummeret, slik at det kan lønne seg å kjøpe inn større kvanta og legge det i fryseren. Vi har relativt gunstige priser på Cibachrome gjennom fellesinnkjøpet, så det bør være mulig å handle inn større kvanta samtidig. Det kan også være en ide å slå seg sammen med en eller flere og kjøpe samtidig, slik at alle får papir med samme produksjonsnummeret. Papirene finnes i størrelsene 20x25 cm, 30x40 cm og 40x50 cm. De største arkene kan ikke fremkalles i alle typene tanker, men Jobo har et modulsystem som dekker opp alle formatene.
Prosessen heter P-30. Kjemikaliene er pulverbasert, så de er holdbare i all evighet hvis de ikke er blanda ut. Også ferdig utblanda kjemikalier har meget lang holdbarhet. Produsenten antyder en måneds tid for fremkalleren, og opptil et år for fixen. Pakningene finnes i 2 liter (komplett med alle tre kjemikaliene i samme pakke) og i 5 liters pakker (ei pakke for hver kjemikalietype).
Et passende start-sett er 2 liter kjemikalier (pakket som 2x1 liter) og 25 ark 20x25. Hvorvidt man vil ha blank eller matt overflate er motivavhengig, og til en viss grad en smaksak. Personlig foretrekker jeg blank, da jeg synes denne gir et mer brilliant resultat. Det kan synes som om de matte papirene ikke gir samme skarpheten og farvemetningen som de blanke, og det er flere av oss som bruker Cibachrome nettopp på grunn av briljansen i kopiene
Forstørrelsesapparat med fargehode eller filterskuff. Hvis apparatet ikke har fargehode, må du ha mulighet til å legge inn løse filter. Disse kan kjøpes i et separat sett som, uvanlig nok, ikke er så avskrekkelig dyrt, ca. kr. 150,-. Apparatet må ha halogenlampe. Vanlige lyspærer forandrer farge ettersom de blir eldre, og dette vil selvsagt medføre at du må endre filtreringen. Fordelen med de løse filterne er at filterverdiene (fargestyrken) på disse samsvarer med den anbefalte filtreringen som står på papirpakkene. Fordelen med fargehode er at filterne er lett tilgjengelige, og de forandrer ikke farge ettersom de blir gamle og velbrukte. De sitter også godt beskytta for mekanisk slitasje.
Tank til å fremkalle bildene i. Tankene finnes i flere størrelser, en for hver av papir-størrelsene. De store tankene har også mulighet for å ta to 20x25-ark.
Målebeger. For små bilder (20x25) skal det brukes 75 ml kjemikalier i hvert bad. For store (30x40) skal det brukes 150 ml. Det betyr at du må ha 3 målebeger i passende størrelse, avhengig av papirstørrelse. Hvis du kjøper et Cibachrome startsett vil dette inneholde 3 målebeger for inntil 90 ml. Disse er merket 1, 2 og 3. Hvis du kjøper løse målebeger bør disse merkes på tilsvarende måte. Kjemikaliene må for all del ikke blandes sammen før bruk. Bare dråper av fix i fremkalleren vil ødelegge denne fullstendig. Hvis du er interessert i å drøye kjemikaliene vesentlig, bør du lese punktene 3.6 og 5.3 nøye.
Et oppsamlingskar. En tom 2-liters isboks er fortreffelig.
Klokke. Det finnes en klokke (Durst Coltim) i handelen som er spesielt beregnet på dette bruket. Den koster noen kroner (ca. 375,-), så hvis du ikke vil legge disse kronene på bordet, greier du deg fint med ei vanlig klokke med sekundviser. Tidene som skal måles er ikke nøyaktigere enn ±1/2 min. Senere i teksten vil jeg beskrive hvordan Coltim'en brukes.
Hvis du skal stille inn farger, eksponering osv. for første gang, er det viktig at du velger et lysbilde som er lett å kopiere og som gir deg mye informasjon om innstillingene. Derfor bør bildet være jevnt og korrekt eksponert og ikke for kontrastrikt (relativt liten forskjell mellom lyse og mørke partier). Det bør inneholde mange ulike farger, slik at du ser i hvilken retning fargestikket trekker. Spesielt kritiske farger er hudtoner og hvitt. Her vil du umiddelbart se det hvis det trengs korreksjoner. Bruk gjerne det samme bildet hver gang du skal starte på et nytt serienummer papir.
På enhver pakke Cibachrome-papir står det en anbefalt grunnfiltrering. Hvis du bruker Opemus, stiller du inn disse verdiene korrigert med +40%. På Kaiser'en skal du gange Ciba-verdien med 2/3. I tabellen i pkt. 7.2 står filterverdiene for Ciba, Opemus og Kaiser, opp til 50 i Ciba-verdi. Hvis du bruker løse filtre, legger du inn filtre tilsvarende de tallene som står på pakka. Hvis du ikke har ett filter med riktig verdi, legger du bare sammen to eller flere, slik at verdien blir riktig, men bruk så få filtre som mulig.
Etter at du har laget noen bilder, vil du muligens oppdage at apparatet ditt også krever en viss grunnfiltrering. Det er ikke sikkert at lyset er helt hvitt, men at det f.eks. er svakt blålig, og at alle bildene krever +20Y. Dette er da en filtrering som du alltid må ha med, og denne legges til den grunnfiltreringen som står på pakka. Lag gjerne en lapp som du limer på apparatet. Når du da skal stille inn filtreringen senere, stiller du inn grunnfiltreringen som står på pakka og korrigerer for det avviket du vet ligger i apparatet.
Hvis du ikke skal kopiere bilder med tydelige fargestikk, vil ikke filtreringen endre seg nevneverdig fra ett bilde til et annet, og derfor bør du skrive den riktige (korrigerte) filtreringen utenpå papirpakka. Grunnfiltreringen vil endre seg fra det ene emulsjonsnummeret til det andre, og dette er grunnen til at papirene bør kjøpes inn i relativt store kvanta. Hvis du kun kjøper 10 ark, vil du knapt nok bli varm i trøya med denne emulsjonen før papirene er oppbrukt og du må kjøpe inn nye papirer med en annen emulsjon.
Kjemikaliene er som tidligere nevnt pulverbasert, og i alle paknings-størrelsene er de pakket i poser som gir en liter ferdig bruksløsning. Kjemikaliene bør lagres på flasker. Tomme brusflasker er glimrende. Flaskene merkes 1, 2 og 3. 1 er fremkaller, 2 er blekebad og 3 er fix. Skyll flaskene veldig godt før bruk. Hvis du har hatt Ciba-kjemikalier på flaskene tidligere, pass på å ikke bytte om flaskene fra gang til gang. Fremgangsmåten for å blande badene er lik for alle tre:
Kjemikaliene er da i prinsippet klare til bruk.
Selv om kjemikaliene har god holdbarhet i ferdigblandet tilstand, bør du likevel bruke alt på en gang. Finn de beste bildene dine og lag kopier av dem. Hvis du ikke fornyer kjemikaliene (se pkt. 3.6 og 5.3), får du ut 13 stk. 20x25 eller 6 stk. 30x40 av 1 liter kjemikalier. Hvis du fornyer dem, kan du regne med ca. 25 små eller 12 store.
Tiden i badene er avhengig av temperaturen. Derfor bør temperaturen i rommet være stabil, og kjemikaliene bør stå i rommet en tid for å oppnå samme temperaturen.
Mål temperaturen på en av kjemikaliene, og sett de røde klipsene på tallskiva på Coltim'en etter følgende tabell (tider i minutter, grader i C):
Temp. fremkaller skylling bleking fix sluttskylling 20 4 1/2 4 4 4 22 3,5 1/2 3,5 3,5 3,5 24 3 1/2 3 3 3 26 2,5 1/2 2,5 2,5 2,5 29* 2 1/2 2 2 2
*Tanken og bildet bør forvarmes i vannbad før du heller i kjemikaliene.
Som det fremgår av tabellen, skjer fremkallingen i romstemperatur. Anbefalt temperatur er 24 grader. Klipsene på Coltim'en skal i dette tilfellet settes på ved markeringene for 3 min, 3,5 min, 6,5 min, 9,5 min og 12,5 min. Skyllevannene bør ha noenlunde samme temperatur som de andre badene, så hvis du har et termostatstyrt blandingsbatteri er dette absolutt å foretrekke.
Tiden i fremkalleren bør overholdes så godt som mulig (±1/2 min). De andre tidene kan betraktes som minstetider, dog innen rimelighetens grenser.
Hell i kjemikaliene i målebegrene. Ett beger for hvert av badene pluss ett for mellom-skyllingen. Sluttskyllingen bør foretas i rennende vann. For små bilder kreves 75 ml i hvert bad, og for store bilder kreves 150 ml i hvert. Mellomskyllingen krever omtrent den dobbelte væskemengden.
Cibachrome-kjemikaliene er relativt dyre. Hvis du kjøper 2-liters sett, vil kjemikaliene alene koste ca. en tier for en 20x25-kopi og omtrent det dobbelte for en 30x40-kopi. Heldigvis kan kjemikaliene brukes igjen, og dette vil kunne drøye dem til det dobbelte. Gjør følgende når du skal måle opp: slå ut en del av de brukte kjemikaliene, slik at du står igjen med omtrent halvparten av den totale væskemengden (35-40 ml for små ark). Etterfyll med friske kjemikalier til hhv. 75 og 150 ml. Dette vil ikke gi noen vesentlig kvalitetsforringelse på kopiene, men du vil halvere kjemikalieutgiftene.
Det er ingen store forskjeller fra kopiering av svart-hvitt. Den største forskjellen er at du ikke kan ha på noe lys i mørkerommet. Svart-hvitt papiret kan uten problemer gjøres ufølsomt for lys av bestemte farger, vanligvis rødt og/eller gult, og man kan ha mørkeromsbelysning i denne fargen. Dette kan selvfølgelig ikke gjøres med et fargepapir. Det må være like følsomt for alle farger, og derfor må mørkerommet være helt mørkt. Du må derfor legge alle de gjenstandene du vil komme til å trenge på en kjent plass før du skrur av lyset.
For å spare litt papir bruker du selvsagt en prøvekopi med flere ulike eksponeringer på samme papiret. Hvis du skal forstørre hele småbildenegativet til 20x25 vil et utgangspunkt være et sted mellom 10 og 20 sek. ved blender 8. Prøvestrimmelen kan da eksponeres slik:
Feltet lengst til venstre er det som har blitt mest belyst.
For blanke ark er det ikke noe problem å kjenne forskjell på bildesida og baksida av arket. De er akkurat som andre blanke plastpapir. For de matte kan det derimot by på større problem. Dette er løst på følgende måte: på innerposen er det en påklistra merkelapp. Emulsjonssida på papirene vil alltid være mot denne lappen. Dette gjelder både for blanke og matte papir.
Under eksponeringen vil bildet se mørkt ut. Dette er helt normalt, fordi ubrukt Cibachrome-emulsjon er mørk brun, og reflekterer derfor veldig lite lys.
Når du skal legge papirene ned i tanken, skal de små papirene trilles sammen langsetter langsiden, og de store papirene langsetter kortsiden. Bildesiden skal vende innover. Deretter stappes bildet helt ned i bunnen av tanken. Når du slipper, vil det legge seg pent ut langs kanten.
Cibachrome-papiret er relativt hardt, og det vil i de fleste tilfellene være aktuelt med etterbelysning av partier av bildet. Det er ikke stort mer å si om dette, annet enn at det er fortsatt snakk om en positiv prosess, slik at de områdene som har blitt for lyse på det endelige resultatet har fått for mye lys. Egentlig er jo dette det mest logiske, men for garva svart-hvitt kopister vil muligens denne omvendte tenkingen være litt uvant i begynnelsen.
En annen metode for å lette opp litt av hardheten i papiret er å sløre papiret med hvitt lys før man eksponerer. Hvor mye man skal sløre, og hvor mye eksponeringen skal reduseres, må hver enkelt eksperimentere seg frem til.
Inne i alle Cibachrome-pakker ligger det to papp-skiver, ei på hver side av papirbunken. Disse papp-skivene må du ta godt vare på. De er glimrende til å klippe ut masker til etterbelysningen av, og de kan også brukes som passepartout.
Fremkallingstankene har et reservoar under lokket som kjemikaliene havner oppi når du heller dem i tanken. Væsken vil ikke komme i kontakt med bildet før tanken legges ned på bordet/gulvet.
Det er viktig at underlaget som tanken skal trilles på er plant og i vater i alle retninger. Væskemengden i tanken er så liten at selv et lite avvik vil kunne føre til at væsken blir ujevnt fordelt, med en ujevn fremkalling som resultat. Hvis du er i tvil om underlaget er i orden, så forsøk å endre retninger mens du triller. Dette vil eliminere noe av problemet. Problemet er størst med den store tanken, den for 30x40-bilder.
Når du triller tanken er det viktig ikke å trille for fort. Da vil kjemikaliene, spesielt fremkalleren og blekebadet, skumme. Passende hastighet er ca. 3-5 sek. på 2 omdreininger av den lille tanken, og litt saktere for den store.
For de som ikke gidder å stå og trille tanken frem og tilbake på bordet i et drøyt kvarter for hvert bilde, trenger du følgende for å gjøre livet litt lettere å leve: 1 batterieliminator som leverer 4.5 volt likestrøm, 1 Legomotor, 4 små hjul og ei Lego monteringsplate. Sett hjulene på motoren, koble til strømmen, snu hele stasen på hodet og monter den på monteringsplata. Vips, så har du en perfekt fungerende, firehjulsdrevet agitator for fremkallingstanken din. Dette skulle ikke koste mange kronene hvis du likevel greier å hente fram igjen Lego-sakene fra dine barndomsår. Den originale Durst-agitatoren, Comot, koster til sammenligning kr. 1.800,-.
Disse siste tre punktene er like for fremkaller, skylling, bleking og fix. Sluttskyllingen foretas best i kar. Bildet er ufølsomt for lys etter at blekingen er avsluttet. Hvis du er veldig nysgjerrig kan du altså ta ut bildet fra tanken etter blekingen og foreta fiksering og sluttskylling i dagslys.
Hvis du ikke skal fornye kjemikaliene, helles det brukte badet opp i oppsamlings-karet. De skal ikke helles direkte i vasken. Prosessen er konstruert slik at badene er innbyrdes nøytraliserende, mens de hver for seg er tildels meget sterkt etsende. Når oppsamlingskaret nærmer seg fullt, kan innholdet helles i vasken.
Hvis du skal fornye kjemikaliene, helles ikke badet direkte i oppsamlingskaret, men tilbake til målebegeret. For neste bilde følger du da fremgangsmåten som er beskrevet under pkt. 3.6. Dette gjentas til du er ferdig med kopieringen. Etter at du har laget noen bilder på denne måten vil målebegeret til fremkalleren (nr. 1) bli grumset på innsiden. Dette er reststoffer som blir skilt ut fra emulsjonen under fremkalling. Hvis du vil beholde målebegrene dine rene må du skure av dette for hver gang du har vært i mørkerommet.
Emulsjonen på Cibachrome-papiret er meget følsom for mekanisk påvirkning så lenge den er våt. Det er ikke noe problem å skrape av emulsjonen med neglen. Det er også lett å skade bildet i kanten når det tas ut av tanken etter endt framkalling. Et tips her er å fylle tanken helt full med vann før du forsøker å ta ut bildet. Når bildet har blitt tørt tåler det derimot nesten hva det skal være. Vær også klar over at det samme forholdet gjelder hvis du ønsker å tørke av flekker på bildene en gang senere. Hvis du bruker en fuktig klut e.l. vil du komme til å bløte opp emulsjonen, og den blir veldig lett å skade.
Før du i det hele tatt trenger å tenke på å vurdere fargene i bildet, er det viktig at eksponeringen sitter. Hvis eksponeringen er feil, vil gjerne også fargene bli feil. Et overeksponert bilde gir nesten ingen farger, og et undereksponert bilde gir for sterke farger og også gjerne et fargestikk. Legg gjerne litt arbeid i bruk av etterbelysning, slik at alle elementene i bildet blir riktig eksponert.
Hvis vi da antar at bildet er korrekt eksponert, kan vi vurdere fargene. Det viktigste her er at kopien må være helt tørr. Det våte Cibachrome-papiret har et markert rødstikk. Bildet bør også betraktes i den belysningen som er på det stedet bildet skal henge. Det er f.eks. klare forskjeller på dagslys og en varm lyspærebelysning. Finn ut i hvilken retning fargestikket trekker, og korriger dette i henhold til tabellen i pkt. 1.3. En liten anelse av en farge tilsvarer 10 enheter, et tydelig fargestikk blir ca. 20 enheter, osv.
La oss anta at du har innstilt 25Y og 10M på apparatet. Du har fått et bilde som er for rødt, og feilen anslås til 20 enheter. Du vil altså minske det røde 20 enheter, og dette gjøres ved å øke C-filtreringen eller minske Y og M-filtreringen med 20 enheter. Nå kan ikke dette siste gjøres uten videre (10M minus 20 enheter gir -10M). Derfor økes cyan med 20. Du vil da få innstilt 25Y, 10M og 20C. Deretter minkes alle innstillingene med 10 slik at M-filtreringen er null. Du står da igjen med 15Y og 10C.
Enhver endring av styrken på det lyset som slippes gjennom objektivet på forstørrelses-apparatet vil påvirke den eksponeringstiden som er nødvendig for å å få et korrekt eksponert bilde. Endringer kan komme som resultat av endringer av forstørrelsesgrad, blender eller farge-filtrering. Hvis endringene er kraftige, vil problemet med resiprositets-avvik komme inn i beregningen. Les derfor hvert av de tre avsnittene 7.2, 7.3 og 7.4 i sammenheng med avsnitt 7.5 og 7.6.
En endring av filtreringen vil påvirke lysstyrken. Eksponeringen skal derfor endres etter følgende tabell:
Ciba-filter Opemus Kaiser Y M C 00 00 00 1.0 1.0 1.0 05 7 3 1.1 1.2 1.1 10 14 7 1.1 1.3 1.2 20 28 13 1.1 1.5 1.3 30 42 20 1.1 1.7 1.4 40 57 26 1.1 1.9 1.5 50 71 34 1.1 2.1 1.6
Eksempel: anta at innstilt filtrering er Y50 C40 i Ciba-verdier. Eksponeringen er 12 sekunder ved f8. Farven er for sterkt cyan og feilen anslås til 20 enheter. Du justerer filtreringen til Y50 C20. Hva blir den nye eksponeringstiden?
Hvis du må korrigere to filtre, foretar du denne beregningen to ganger, en gang for hver farge.
Hvis du endrer forstørrelsesgraden i et bilde, vil dette også påvirke eksponeringstiden. Hvis du har et måleband og en kalkulator i mørkerommet er det imidlertid enkelt å finne ut hvor mye eksponeringen må endres.
Eksempel: Den gamle eksponeringstiden (T1) er 10 sekunder. Gammel høyde (A1) er 35 cm og ny høyde (A2) er 50 cm. Innsatt i formelen får du da:
T2 = 10 * (50 / 35)2 = 20.5 sek.
Denne metoden vil virke uansett om du endrer forstørrelsen oppover eller nedover. Resultatet av beregningen er selvsagt avhengig av at blenderen holdes uendret.
De fleste vet det nok, men likevel: en endring av blenderen ett steg, vil enten kreve en halvering eller fordobling av eksponeringstiden.
Eksempel: Hvis innstilt tid er 12 sek. ved blender 8, skal dette i teorien gi samme eksponering som 24 sek. ved blender 11, eller 6 sek. ved blender 5.6.
Fotografiske materialer har en ikke-lineær lysfølsomhet. Den er snarere en eksponential-funksjon. En kan derfor ikke regne med at lysmåleren gir korrekte verdier for tid/blender i enhver situasjon. I det området materialene vanligvis brukes, er avviket mellom det lineære og eksponentialfunksjonen så liten at det ikke er av betydning. Hvis man beveger seg utenfor dette området blir avviket så stort at det må kompenseres for. Hvis du f.eks. tar et bilde på 1 sek. og blender 2.8, skal det teoretisk gi akkurat samme eksponering som om du tar samme bilde på 32 sek. og blender 16. Det viser seg imidlertid at selv om det første bildet er riktig eksponert, vil det siste bli tildels kraftig undereksponert. Blenderen er justert ned med 5 trinn, og intensiteten på det innfallende lyset er redusert tilsvarende. Da har også den lineære kurva, som teorien forutsetter, avveket så sterkt fra eksponentialkurva at bildet blir feil eksponert. Dette kalles resiprositetseffekt.
Ulike materialer har dessverre ulike resiprositetsegenskaper. De tabellene som står her gjelder primært for Cibachrome.
Vi kaller eksponeringstid-aksen for 1. akse og korreksjons-faktor-aksen for 2. akse. La oss fortsette eksempelet i pkt. 7.3.
Korrigert for resiprositetsavviket vil altså den riktige eksponeringstiden bli 27 sekunder. Hvis den opprinnelige eksponeringstiden ikke er akkurat 1 eller 10 sek, må du forsøke å tilnærme til ei tenkt kurve som ligner på de to som står i tabellen. Hvis kurva ligger mellom de to som står her, burde det gå greit. Hvis den ligger til høyre for kurvene, må du huske på at kurvene blir brattere ettersom de starter på en høyere verdi.
Denne tabellen gjelder også hvis eksponeringstiden er beregnet til å bli kortere, ved at du har justert apparatet nedover, eller blendet opp objektivet ytterligere. Da må du følge den omvendte prosedyren av det som står beskrevet over.
Når eksponeringstiden endres mye, vil det også være nødvendig å endre gulfiltreringen noe. Dette kan leses ut av følgende tabell:
Eksempel: gammel eksponeringstid er 10 sek. og ny tid er 100 sek. Filterkorreksjon-verdiene er hhv. 10 og 25 i Ciba-verdier, og differansen blir 15. Du skal altså øke med 15Y. Hvis du hadde 20Y og 15M i utgangspunktet vil du etter korreksjonen få 35Y og 15M. Hvis du hadde 15M og 20C i utgangspunktet, vil du etterpå ha igjen 5C (jfr. pkt. 6.3)!
Husk at endringer i gulfiltreringen alene ikke gir noen innvirkning på eksponeringstiden (se tabell i pkt. 7.2), slik at du trenger ikke å gå i løkke og beregne tallene en gang til hvis du ikke har endret de andre filtreringene.
Hvis de første bildene dine mot formodning ikke skulle svare til forventningene, husk:
Øvelse gjør mester