Omtrent 1500 år f.kr. ble det født en liten gutt, som kom til å hete Zarathustra eller Zoroaster, som han ble kalt av de gamle grekerne. Han ble den første profeten til den ene og eneste Guden Ahura Mazda. Hans gudelære ble den første monoteistiske i verden. Dette kom til å skapte problemmer for Zarathustra, i.o.m. at samfunnet rundt han trodde på mange guder.

Samtidig var Zarathustra, som en religionshistoriker meget vanskelig. Han var et problem. Likevel har hans filosofi og religion lære påvirket de fleste av dagens store religioner. For eksempel er det kristnes tro på ”kampen mellom det gode og det onde til den store dømmedagen når Gudsrike kommer” er hentet fra Zarathustrismen.

Det ariske folket

Det ariske folk omfatter iranere og indre. Det som er spesielt med disse folkene er at de dannet en fåtallig herskerklasse over andre folkegrupper av mørkere raser, som de etter hvert ble smeltet sammen med, slik at språket og den uendelige kulturpreget deres er blitt kalt indoeuropeisk. Iransk, indisk, tysk, norsk og engelsk er eksempler på indoeuropeiske språk. Og indre og iranere skilte seg fra de andre folkegruppene ved at de bosatte seg på de iranske høyslettene. Det er disse folkene det her er snakk om, nemlig det ariske folk. Utfra hvor like indiske og iranske språk var, kan det tenkes at iranere og indre har forstått hverandre, ettersom de allerede dyrket de samme indiske religionene. Men også indre og iranere ble splittet. Inderne flyttet sørover og bosatte seg i det som i dag heter India. De som ble igjen på høyslettene var iranere. Det er disse folkene som etter hvert kom til å dyrke en egen zaratustrisk religion.

Iranere er hovedsakelige kjent som medere og persere. Begge disse folkegruppene vandret til Midtøsten omring 4000 år siden. Mederne la i 612 f.kr det assyriske riket i grus og hadde kontroll over store deler av Mesopotamia, før de i år 550 f.kr måtte tape for perserne. Allerede da var zarathustrismen spredd i området. I et miljø påvirket av indiske religioner, hvor troen på forskjellige guder var aktuell, kom Zarathustra til å møte mye motstand. For å forstå hva Zarathustras lære gikk ut på, må vi vite noe om hva iranerne den gang trodde på. Da må vi ta hensyn til de gamle indiske tekstene. Her hadde iranere sterk tro på Gudeparet Mithra- Varuna. De som mange andre guder kunne opptre i skikkelser, som for eksempel den heldige kuen, eller oksen. Derfor da Zarathustra kom med sin teori om en bestemt Gud, fikk han motstander, samtidig som han fikk tilhengere. De første av hans tilhengere var mediske prester. Etter hvert som religionen ble utbredd, ble den statsreligion i Persia under det sasanidiske kongen, helt fram til den arabiske religionen og islamiseringen av Persia/Iran ca 600 e.Kr. Opprinnelig gjorde mederne, eller kurdere som vi best kjenner dem, motstand, og først etter år 800 oppgav de fleste kurdere Kr.dommen og Zarathustrismen, og gikk over til å bli muslimer. Mindretallet beholdt sine opprinnelige religion. Blant disse finner vi kristne, som tilhører den assyriske-katolske troen, jøder og zarathustra-tilhengere på 150000 i kurdiske områder og 100000 i India i Bombay. Altså kan vi si at det i dag finnes det bare noen få hundre tusener tilhengere av den opprinnelige religionen i Kurdistan og Iran.

Avesta (Zarathustras hellige bok)

Avesta er navnet på Zarathustra tilhengeres hellige bok. Stoffet har blitt til omkring 800-900 år f.Kr. til like lang tid e.Kr. Ettersom Zarathustra praktiserte sin lære i persiske områder fikk også den iranske bibelen en nypersisk navn, som går tilbake til mellompersisk apastak, som betyr grunnvoll. P.g.a. stadige nye kongemakter i gamle Persia ble læren nedskrevet bare i begrenset antall eksemplarer, mens prestene fremdeles klarte seg med muntlige overleveringer. Da så lovene og den verdslige visdommen ble muhammedansk, førte dette til at storparten av den sasanidiske Avesta gikk i glemmeboka.

De eneste som ble igjen hadde med Gudstjeneste(liturgiene), prestetjenesten og renhetslovene å gjøre. Dette stoffet er delt inn i Yashna(tilbedelse og gudstjeneste, Izeshnemessen), Vispered (alle herrer) og Vendidad (gitt mot demonen). Viktigst av dem er Yashnaene. Gathaene (sanger, kvad) er bare 72 kapitler innen Yashnaen, hvor vi får vite om profetens liv.

Zarathustra

Hans første tur gikk til kong Gushtaps ( Vishtaspas) hoff i øst Iran. Her måtte han tåle onde anslag fra kongens vismenn. Og hans holdning til dette fikk han arrestert. Samme natt hadde alle hestens bener vokst i hans mage. Og ble Zarathustra løslatt mot at han reddet kongens hest. I tillegg måtte kongen med hele sitt hoff omvende seg til den nye tro.

Utfra disse opplysningene regner vi med at Zarathustra ble født i vest Iran i det mediske fjellene, men han utførte sitt arbeid i øst. I virkeligheten har vi ingen andre sikrere kilder til Zarathustras liv enn Gathaene selv. Om Zarathustra var en Perser, slik som det står i de fleste bøker er det lite som tyder på. Dette er fordi han faktisk ble født i den nåværende kurdiske byen Orumiye, vest for Iran. Men en ting er sikkert, og det er det at det i Zarathustras tid ikke fantes noe som het Iran. Derfor vil det være feil å si at Zarathustra var iraner altså kurdere eller perser. Man kan si at Zarathustra var en aria-er.

Det er heller ikke stort vi får vite om profetens liv gjennom Gathaene. Vi vet at han tilhørte Spitamaætten. Hans stamfar het altså Spitama. Men om hans foreldre vet vi ingenting. I den yngre Avesta kalles moren Dufhdhova og faren Pourushaspa. Selva navnet Zarathustra er sammensatt av Zarath og Ushtra (kamel). Zaroaster, som vi kjenner ham best under betyr stjerne. Og i Gathaene får vi vite at Zarathustra egentlig var en prest, (Zoater).

Zarathustras relegion

Zarathustras kamp er da en kamp mot disse daiva`ene, som Zarathustra kalte for onde ånder. Dette får Zarathustra vite gjennom åpenbaringen. Det finnes bare en Gud, Ahura Mazda (visdommens herre). Denne Gud har mange tjenende engler. De mest kjente er de 7 ”udødelige hellige”, amesha spenta. Både Gud og hans tjenere er abstrakte. Zarathustras lære fortalte historien om kampen mellom det gode og det onde. Alt hos profeten var to delelig: den onde ånd(Ahrimen) mot selve Ahura Mazda, lyse mot mørke, sannhet mot løgn, og o.s.v.

På denne måten satte han det gode og det onde opp mot hverandre som universelt motstridene makter. Også menneskenaturen ble delt på samme måte. I følge Zarathustra grunnla Ahura Mazda verden gjennom Spenta Mainyu (god mentalitet). Og nettopp derfor bærere hans arbeid (skapelsen av alt) utviklingens mening. Ahura Mazda formed forstand og samvittighet. Han nedlot seg til å gi menneskene disse potensielle slik at de kunne tenke og skjelne det gode fra det onde for å velge våre veier i livet. Menneskenes tankemåter er derfor en gave, som representerer Ahura Mazdas kjærlige side.

Ved å bruke våre ”hjerner” og livsnødvendige energi, kan vi bli kreative, progressive og fremme Ashna (evig sannhet). Dette representerer en viktig del av etikken innen Zarathustrismen. Andre mål for livet er troen på Humata, Hukhta og Havarasta (gode tanker, gode taler og gode gjerninger). Gode tanker danner grunnlaget for gode taler, som i retur leder oss til gode gjerninger. Ved å bruke Kharatu (intellekt), og chisti (fatteevne) kan vi fremme alt som er galt, rett, godt og vont. Hver eneste gode gjerninger, tanker og taler viser et seiers tegn over falskhet, løgn, ondhet og djevelskap.

Sentralt i Avesta (bibelen) står ideen om sjelens udødelighet, og troen på livet etter døden. Samtidig bli det fortalt om troen på himmel og helvete. Det sies at det kommer en Saoshyant (frelser), som skiller djevel fra universet. Endelig når djevelen er seiret, så vil sjelen bli frigjort fra helvete, og rengjort med en ildprøve av smeltet metall. Så vil de forene seg med Guds menighet og helgene. Dette vil bety at det ikke finnes noe reinkarnasjon. Dermed er troen på satan sterk innen for Zarathustrismen. Dette er også fordi de mener at satan er skapt av sola, noe som er hellig innen Zarathustrismen. Dermed er satan ikke den onde, men det er daiva`ene og det er de som lyver. Symbolet på Zarathustras dag, den 30 desember blir feiret med et lys. Folk ber foran solen, flammer, månen og eller vannkilder, i tillegg til at de ofrer og gir almisser.

allso read--> the future great Kurdistan| Luristan| Baluchistan| Kurdistan| back|